God jul og godt nytt år fra Turtingnissene

God jul og godt nytt år 2013

I år som i fjor blir det elektronisk julekort fra Turtingnissene. Som dere ser på bloggen har det vært lite aktivitet i høst. Vi har ikke vært på så mange turer, og Mor er student i år, så da er det andre skriveoppgaver som tar opp tiden. Heldigvis er julen et godt tidspunkt til å se tilbake på det som har skjedd i løpet av året. I går startet vi vintertursesongen på solsnu. Vi ønsker å markere denne dagen som harmonerer mest med vårt livvsyn. Stedet ble skileiken, hvor det var overraskende 5 cm nysnø og supre forhold. Vi tente bål og hadde med lykter, og våre helt nye ostesmørbrødstekere.

Solsnu

Solsnu

Disse nye turdingsene var ikke bare gode til å lage smørbrød med….

Toast

Toast

… men fungerte også som svelestekere, vi som har ønsket oss pannekakepanner til bål helt siden vi var i Danmark. O lykke!

Svele

Svele

I påsken dro vi til Veggli, og hadde det fineste været man kunne ønske seg og mil etter mil med supre skispor. Det var fantastisk fint. Gruff fikk påskeharedrakt og måtte vise seg fram i løypa.

Påskegruff

Påskegruff

I år har vi fått til 3-4 helger på slalåm, noe som har gjort ferdighetene langt bedre for 75% av famiien. Elin og Ane liker fremdeles de blå bakkene, mens Eskil vil helst kjøre i de røde. Godt han har en far som kan svinge på skia uten å bruke rompa som ror.

Kvikklunsjsstopp

Kvikklunsjsstopp

Ane har lenge ønsket seg snorkelutstyr, og bor man i Norge fryser man jo i hjel når man snorkler. De små fikk derfor fridykkerdrakter i spleisebursdagsgave. Vi har fått noen turer rundt Trondheim, men der er det ofte dårlig sikt. På hytta har vi også noen turer, men de fineste var nordpå hvor det var som å dykke i et akvarium. Klart vann og hvit sand på bunn. Elin har hatt lyst til å dykke etter kamskjell hele sitt voksne liv, og i år gikk drømmen i oppfyllelse!

Nyslåtte fridykkere klare for å oppdage en helt ny verden

Nyslåtte fridykkere klare for å oppdage en helt ny verden

Kanskjelldykkeren

Kanskjelldykkeren

Så fint er det i Nord-Norge ❤ – og så mye bagasje har vi med oss på en ukes tur på en øy! Med på lasset var et fullt lass dykkerutstyr….jepp…viktig å velge utstyrstunge aktiviteter!

Paradiset

Paradiset

Stabile kajakker gjør at havbunnen kan observeres fra dekk

Stabile kajakker gjør at havbunnen kan observeres fra dekk

Junkshow

Junkshow

I 2013 er året Pål ble triatlet. Jepp. Etter å ha fått deltagelse og support i 40 års gave måtte han begynne å trene, og klarte å slå til med stort konkurranseinstinkt da han fikk på seg nummer. Han stilte i pingleklassen (700 m svøm, 34 km sykkel, 7,5 km løp) og kom inn som nr 2 !  (De flinke stilte i den lengste klassen). Dette har gitt blod på tann og hele familien blir nok å se på Aurlandsdalen extreme triatlon til sommeren. 1900 m svøm, 100 km sykkel og 21 km løping – hvor de to siste etappene går mest oppover. Vi skal begynne å tørrtrene i gata med å henge ut av vinduet av bilen med flaske og energibars. Sånn er det å bli 40!

Triatleten ved første konkurranse

Triatleten ved første konkurranse

Vi ønsker dere alle et riktig godt nytt turår og håper at alle små og store får oppleve utfordringer, mestring og glede.

Ekspedisjon Blåfjell.

Etter å ha snakket om hvordan vi skulle få med oss en eller flere av de små opp på Blåfjell (Innerdalstårnet), fant vi i vår ut at det var flere kjente som hadde syslet med samme tanken. Gamle kjente fra Lillehammer har også ferieplaner med pappa og barn, siden de også må vente på mammas ferie, så i år bød endelig muligheten for toppstøt seg.

Første syn av tårnet denne gangen

Første syn av tårnet denne gangen

Etter at farmor så et program på tv om Renndølsetra i Innerdalen har de to små vår vært på besøk på setra nesten hvert år de siste 6 årene. Dog i ymse konstellasjoner, farmor-pappa-onkel, farmor-mamma-pappa, farmor uten mamma og pappa. I år var farmor der alene, så da ble det bare pappa, men Lillehammerbærtene var  ingen dårlig erstatning.

Etter å ha sjekket Yr.no som vanlig fant vi endelig et værvarsel som tilsa at det skulle være mulig å få med seg 5 barn på toppen av tårnet. Siden en familie kom fra nordvestfra og en familie sørøstfra fant vi ut at det enkleste var å møtes på Renndølsetra. Siden dette var muligheten for besøk på setra tok vi likså godt ei overnatting mens vi ventet på reisefølget.

De første stigningene

De første stigningene

Vegen innover dalen virker heldigvis kortere for hver gang i takt med at beina blir lengre. Det hjelper også godt på motivasjonen at en vet hva belønninga for å komme fram er. Vaflene på Renndølssetra er viden kjent, og med egenprodusert rømme og solbærsyltetøy blir veien fram lett å motivere seg for.

Store vaffelhjerter med rømme og syltetøy

Store vaffelhjerter med rømme og syltetøy

Reisefølget vårt hadde overnatta i Sunndalen og hadde også hørt om vaflene, så de var kjapt oppe  på setra. Etter nok en runde med vafler var vi klare for den første delen av ekspedisjonen vår. Vi hadde valgt å dele opp turen slik at vi gikk opp til Storvatnet i Giklingdalen og satte opp telt der for å spre høydemeterne utover flere dager.

Tunge bører i mars

Tunge bører

Turen innover den fantastiske Innerdalen starter flatt og fint, men etterhvert blir det ganske så bratt oppover lia mot platået der vi hadde planlagt å sette opp teltene. Våre små har tatt turen opp tidligere så de var kjente. Pappaene hadde også tatt turen tidligere, dog med en brattere variant av oppstigninga til tårnet. Etter at de første stigningene var unnagjort åpenbarte ett fantstisk skue seg.

Der oppe!!!

Der oppe!!!

Innerdalen er kjent for at det ofte ligger tåke rundt fjellet, men at den letter utover dagen. Etter at vi hadde slått opp leiren vår hørte vi plustelig stemmer fra fjellet!! Var det blånissene som hadde våknet tro? Kikkertene ble tatt frem og fjellet ble nøye studert, men vi så ingenting oppe i skyene som kom og gikk, så det var nok nissene som ønsket oss velkommen. Dagen for toppstøtet var den klareste dagen på lenge så alt lå til rette for en flott tur. Siden det er ganske høyt og bratt hadde vi bestemt at vi skulle ha med oss klatreutstyr slik at vi kunne sikre oss oppe mot toppen. Det er mulig å gå opp uten å bruke klatreutstyr, men med 5 barn på tur mener vi at det sikreste er å ta i bruk tauet. Det gjør at vi har litt større marginer dersom noe skulle skli, og også en ekstra sikkerhet for de som kanskje syntes det var litt skummelt.

Klatrere i fjellet

Klatrere i fjellet

Etter masse klyving, fruktkarameller, sjokolade og mat kom vi endelig på toppen, til en fantastisk utsikt over Trollheimen. Siden været var så fint hadde vi god tid til å nyte både utsikten og selskapet fra de andre som hadde tatt turen opp sammen med oss.

Klare for retur

Klare for retur

På turen ned igjen var vi også glade for at vi hadde teltene som mål og ikke parkeringsplassen. Å gå nedover i fjellet er nesten like tungt som å gå oppover.

Nedtur?

Nedtur? Åneida.

Vel nede ved teltene igjen viste det seg at det var mye futt igjen i de små beina så de løp rundt og koste seg, badet i det kalde vannet gjorde de også. Pappaene synes de hadde hatt en bra tur, så de koste seg godt med kaffekoppen og kikket tilbake på dagens mål. Tid til litt mimring ble det også, husker du da vi var der oppe sist? Der var det……..

 

 

Solen har snudd!

Julelys

Julelys

For oss er julen en mulighet for å være sammen, dra på tur og feire at vi går mot lysere tider. Lenge har vi ønsket å markere dette med en lysfest ute. Små glass har unngått resirkulering, mistet etiketten og fått ståltråd til oppheng. Blikkbokser har blitt fylt med vann, frosset og hakket hull i med hammer og spiker. Julegrøten er kokt opp og pakket inn i ullteppe. Vi tar med Farmor og onkel og drar på tur.

Grøten finnes fram

Grøten finnes fram

Første stopp er Frøset Gård, som har flotte akebakker med grass under, slik at 10 cm nysnø kanskje er nok – og det er det. Vi bruker både bulken og akemattene og får stor fart ned den lille bakken.

Mandelen(e) finner plass i grøten og den er god og varm der nede i kjelen sin. Mange minusgrader og snø er topp når man kan spise grøt med votter. Tallerkner med håndtak er perfekt for barn som ikke helt får til balansekunsten ennå. Sukker og kanel blandes sammen på gamle krydderglass, og med en «spork» kan smøret tas med en ende og grøten spises med den andre.

Sukker/kanel og grøt

Sukker/kanel og grøt

Så går vi for første gang på ski til en øy! Vi hadde tenkt å pynte et tre med lysene, men furuene var større enn vi husket. Vi henger de derfor litt rundt omkring. Vinden tar mer nede ved vannet, og flere av lyktene slukner og må stadig tennes på igjen. Vi skal jobbe mer med patenter for utendørslys. Kanskje må de ha lokk med hull.

Lys i trær

Lys i trær

Lysene lager en fantastisk fin stemning mens himmelen blir mørkere, halvmånen lysere og stjernene kommer fram. Vi drikker gløgg og kakao og spiser mandel-i-grøtgave. Inspirert av Vill Glede prøver vi å skrive med lys i luften. Det er kjempeartig, og vi får til mange fine bilder. Vi avslutter ettermiddagen med å sende en varmluftballong til himmels.

God Jul

God Jul

Månen lager diamanter i snøen på veien hjem. Det har vært en fantastisk kveld som vi håper kan bli en tradisjon i vår måte å feire julen.

En riktig god jul ønsker vi dere!

Det er dejlig å være Turting i Danmark

I sommer hadde vi veldig lyst til å dra på sykkeltur til Danmark. Vi voksne kunne få med bagasjen i to sykkelvogner og de små kunne sykle selv. Det store spørsmålet var da, hvor langt kan en 6 åring sykle selv? Vi satte derfor i gang med en testtur en planleggingsdag på forsommeren, og så at 14 km og retur med lunsj og isstopp i midten fungerte fint. For ekstra motivasjon fikk alle nye speedometere slik at vi kunne se hvor mange kilometer vi hadde syklet og hvor mange som var igjen. Det fungerer helt topp…kanskje litt skummelt at enkelte ser mer ned enn opp, men det ordnet seg med et myndig – SE FRAMOVER!!! ved behov.

Å sykle i Danmark er så enkelt at det nesten ikke finnes noen grunner til å la være. Vi valgte å ta turen Larvik-Hirtshals-Skagen-Hirtshals-Larvik, for da kunne vi sykle fra hytta til ferga og hjem igjen uten å laste om hengerne. «Miljøselskapet» ColorLine tar selvfølgelig mer betalt for 4 med sykkel enn med bil, for de anser vel (riktig nok) vår pakkevne for tax-free varer som lavere enn de med bil, men er man fleksibel er det billigere å reise midt i uka enn mot helg, og som syklist kommer man om bord først, og kan sikre seg sitteplass under turen.

Skilting på sykkelvei

Skilting på sykkelvei

Ut av båten er det umiddelbart skiltet sykkelvei, men det hadde vært lurt å stoppe ved turistinfoen for å ha med kart, for vi klarte å miste sykkelveien et strekke hvor det var en sving, og endte opp et par kilometer på en vei uten sykkelbane. I Danmark kan man løse dette ved at barna sykler mot kanten og de voksne ut mot veien, og bilene kjører forbi med god avstand og forståelse for at dette er den eneste måten det kan løses på. En lignende situasjon i Norge ville resultert i tuting, gestikulering, rusing av motor, og forbikjøring farlig nært. Det er helt utrolig hvordan Skagerak skiller to fullstendig forskjellige kulturer når det kommer til sykling.

Sykkelvei

Sykkelvei

Generelt var sykkelveiene enten små, lite traffikerte sideveier, egne sykkelveier eller skogsveier, og alle var godt merket. Det var enkelt for de små å sykle for «man blir jo ikke sliten når det er så flatt». 8 åringen på 24 tommer sykkel hadde dagsetapper på 2-3-4 mil, 6 åringen på 20 tommer ble ofte dyttet litt av far for at vi skulle holde et litt høyere tempo, og det synes hun var fint.

Transporthjelp

Transporthjelp

Etter bare to timer sykling i nydelig vær, med skog som luktet godt på begge sider, var vi alle enige om at hit skal vi tilbake!  Noen høydepunkter på turen var:

Elefant på stranden (!) og nyyyyyydelige hvite sandstrender så langt øyet rekker

Elefant

Elefant

Friluftsmuseum i Skagen hvor man kan lære om og leke gamledager med utkledning og aktiviteter en hel dag hvis det er stygt vær.

Gamle arbeidsoppgaver

Gamle arbeidsoppgaver

Bolcher (drops) som lages rett foran øynene våre i et tørt og varmt hus, med smakebiter og engasjement – og som ble vår faste pauseinnslag hver 5-10. kilometer på veien hjem

Bolcherpause

Bolcherpause

Grenen, Danmarks nordligste punkt med nydelig steinstrand og hvit sand ut til der Kattegat møter Skagerak

Pigerne på Grenen

Pigerne på Grenen

Mange utrolig flotte campingplasser med flotte lekemuligheter for barn, og enkelte med organiserte aktiviteter som pannekakesteking på bål.

Pannekakesteking

Pannekakesteking

Pakklistedugnad

Vi glemmer nesten ALLTID noe når vi skal på tur. På Tarva-turen glemte vi oppvaskutstyr og brukte tang i saltvann, på turen til Surtningssue: briller. Sist vi var på grøttur glemte vi tallerkner og måtte spise av koppene.

Grøt av kopp

Grøt av kopp

Vi har måtte padle tilbake til bilen og hente solkrem, klær, fiskeutstyr osv, og i dag tidlig glemte jeg å putte håndkle opp i svømmebag’en. Det går som regel greit, men noen ganger er det veldig kjedelig. Hver gang dette har skjedd de siste 10+ årene har jeg derfor sagt: ÅÅÅÅÅ HVORFOR LAGER VI OSS IKKE NOEN PAKKLISTER!!!! Det har vi gjort, mange, mange ganger, men hvor i alle dager har de blitt av tro?

Vindfullt på toppen

Tatt av vinden?

Denne gangen, derimot, skal vi, 1. legge ut forslag for tilbakemeldinger fra turfolk, 2. lage utskriftsbar versjon som kan lamineres eller lagres på telefonen. Dette er da ikke pakklister over ting man MÅ ha med seg, men ting man kan vurdere å ta med seg. Suppler gjerne med ting som er avglemt, så lager vi en ferdig liste som kan skrives ut, lamineres og gis til den som har alt – men glemmer å ta det med på tur 🙂

Basisturting

Basisturting2

Basisturting3

På tur til Surtninssue med sutrehuer og sutrejakke

Midt i september var vi på Fjellfilmfestivalen på Gjendesheim. Siden det har blitt en trend i familien å komme seg på 2000 meters topper kunne jo ikke mor være dårligere enn eldstemann når sjansen byr seg. Vi fant en tur i programmet som gikk til en 2000 meter topp, Surtningssue på 2368 meter. Vi begynte å ane ugler i mosen da det var oppmøte på kaia klokka halv åtte, om at her var det kanskje en lang tur på ferde, og joda, turen til Surtninssue er estimert til 11-13 timer.

Ombord på Gjendine

Nesten helt våkne og litt spente satte vi oss til rette på Gjendine over Gjende mot Memurubu. Det var fler enn oss som lurte litt på hva vi hadde begitt oss ut på.

Vel framme på Memurubu var det samling og presentasjon av gruppa inkludert: «jeg er kajakkpadler og har allerede døpt turen Sutrehue»… for hva gjør egentlig en turpadler på bratte fjell? Heldigvis viser det seg at hvis du bor på en ås og sykler ned og opp på vei til og fra jobb blir det litt grunnlag ‘lell.

Samling av gruppa

Etter en kort presentasjon av deltagere og turledere bar det oppover lia. Vi skjønte at det kom til å bli langt når vi så på kartet at det var nesten 1400 høydemeter å gå, men med den utsikten det er i den norske fjellheimen går det nesten av seg selv.

Utsikt mot Gjende og Knutshø i bakgrunnen

Etter ei stund kom vi opp i snøen og vinden vi hadde kjent nede ved Gjendesheim kom tilbake, så vi var fornøyde da vi fant en plass å spise litt mat som var i le. Der kunne en av turlederne fortelle at han hadde ei ekstra dunjakke hvis noen ble kalde, den fikk fort tilnavnet sutrejakka. Jo nærmere toppen vi kom jo mer blåste det, og kandidatene til sutrejakka ble flere. Endelig på toppen var det bare å få tatt de obligatoriske toppbildene og snu for å komme seg ned igjen.

Vindfullt på toppen – neste gang – HUSK BRILLER!!!

Til flere andre – HUSK BRILLER!

Etter at vi hadde snudd og kommet oss ned i le begynte ei av deltagerne og snakke om at hun var litt kald, og med ordet sutring kom jakka raskt ut av sekken.

Gul sutrejakke

Det komiske var at det var den blideste jenta som endte opp med jakka. Etter at vi kom oss ned i le og hadde kontroll på tida til båten var det tid for dagens siste rast, der turlederne overrasket med Fyrstekake med advarsel: for å unngå skuffelse så spis kjøpt fyrstekake KUN på tur.

Kakefest i fjellheimen

Midt i all kosen var det noen som begynte å sutre om ett eller annet og ble tilbudt jakka… som satte en effektiv stopper for det! Det viser seg at potensielt vonde knær synes det er best med raske, lette steg, og det ble spredning i gruppa. Turpadleren klarte seg forbausende bra til den siste nedoverbakken. Da tok småjoggingen ned fjellet overhånd på lårmusklene.  Enkelte kom på at de serverte øl på Memurubu, og andre begynte å kjenne på kroppen at det hadde vært en lang dag i fjellet. Enkelte kom også på at de huska fra gamle tider at topptur egentlig er best på ski, for da trenger vi ikke å gå ned igjen også.

Helt baki der var vi

Endelig tilbake på Gjendesheim bar det rett i matsalen og en velfortjent middag før det ble foredrag og filmer til seine kvelden. Vi hadde håpet å få med oss foredrag av Sigrid Henjum om turmat, men det rakk vi ikke. Det vi rakk, var å treffe på de som har inspirert oss til å lage denne bloggen, nemlig Mikkel og Becky fra Villglede.no. Enda hyggeligere var det jo da at Mikkel vant amatørfilmkonkurransen med filmen fra Gautefall som gjorde at vi oppdaget Villglede på nett.

(Søndag var vond, mandag var værre…. det var genuint bekymrede miner blandt kollegaer som lurte på om det var en alvorlig ryggskade på gang med det bevegelsesmønsteret som ble benyttet. Lurer på om vi skal begynne å legge inn litt flere gåturer i repertoaret vårt)

GEOCACHING – enda en god grunn til å dra på tur

Etter å ha snakket om at vi skulle prøve oss på GeoCaching ei stund kom vi endelig skikkelig i gang med denne nye aktiviteten i vår. Vi hadde noen spede forsøk i fjor, etter at vi nesten snubla i en «Cache» på tur i fjæra i Torvika.

GeoCaching er skattejakt med GPS. Der kan en enten bruke en vanlig GPS, eller smarttelefoner med innebygd GPS. Vi laget oss en bruker på www.geocaching.com som er ett verdensomspennende nettverk for GeoCaching. Der kan en søke fram hvor de forskjellige Cachene ligger og overføre til GPS, eller ved bruk av tlf søke fram om det er noen i nærheten.

Cachene er større eller mindre bokser som er gjemt rundt omkring. I Oslo i sommer fant vi en liten magnetisk en som var på størrelse med en liten mutter gjemt bak på en lyktestolpe.

En boks kan for eksempel se sånn ut

I de største boksene er det en loggbok og gjerne en bytteting. Her er det om å gjøre å ha noe greier i lommene. Har du et skikart fra Åre kan du for eksempel bytte til deg et plaster.  I de mindre boksene er det som regel kun ei lita loggbok. I de aller minste er det bare en papirstrimmel som man skriver nicket sitt i. Vi har selvfølgelig valgt turting.com som brukernavn.

Klistremerke med turting.com og logo måtte jo lages

Etter at vi så noen som hadde ordnet med klistremerke med brukernavn, fant vi ut at det måtte vi også ha.

GeoCaching er en fin måte og oppdage nye steder på i tillegg til at det er en fin aktivitet når man er på tur. Noen i familien syntes kanskje det var å ta det litt langt når pappa vrengte bilen inn på en parkeringsplass på Dovrefjell og bare måtte løpe opp til en statue for at det var en Cache der.

Siste nyoppdagelse er at det finnes noe som kalles Travelbugs. Det er småting med et en kode på som også kan logges. Der kan vi se hvor i verden travelbugen har vært. En del av de har et konkret mål, feks fant vi en som gjerne ville til New Zealand. Vi fikk ikke hjulpet den så langt på den veien, men vi så plutselig at den hadde havna i Tromsø med Hurtigruta etterat vi la den fra oss ved Nidarosdomen.

Cachene kan være mer eller mindre godt gjemt. Noen er gjemt i under ei rot, eller en stein andre er vi usikre på, for flere har vi ikke funnet. På båttur i fant vi en som var gjemt i et åpenrom i en steinmur

Denne fant vi i en stenimur

GeoCaching kan kombineres med alle typer tur: padling, klatring, sykkel, fjell, by, utenlandstur…. over alt finnes det cacher. Det kan også være en god unnskyldning til å ta seg en tur til et sted man ellers ikke ville dratt, og kanskje på en måte man ellers ikke ville ha valgt….

Stand-up paddle er en flott måte å GeoCache blant holmer og skjær