God jul og godt nytt år fra Turtingnissene

God jul og godt nytt år 2013

I år som i fjor blir det elektronisk julekort fra Turtingnissene. Som dere ser på bloggen har det vært lite aktivitet i høst. Vi har ikke vært på så mange turer, og Mor er student i år, så da er det andre skriveoppgaver som tar opp tiden. Heldigvis er julen et godt tidspunkt til å se tilbake på det som har skjedd i løpet av året. I går startet vi vintertursesongen på solsnu. Vi ønsker å markere denne dagen som harmonerer mest med vårt livvsyn. Stedet ble skileiken, hvor det var overraskende 5 cm nysnø og supre forhold. Vi tente bål og hadde med lykter, og våre helt nye ostesmørbrødstekere.

Solsnu

Solsnu

Disse nye turdingsene var ikke bare gode til å lage smørbrød med….

Toast

Toast

… men fungerte også som svelestekere, vi som har ønsket oss pannekakepanner til bål helt siden vi var i Danmark. O lykke!

Svele

Svele

I påsken dro vi til Veggli, og hadde det fineste været man kunne ønske seg og mil etter mil med supre skispor. Det var fantastisk fint. Gruff fikk påskeharedrakt og måtte vise seg fram i løypa.

Påskegruff

Påskegruff

I år har vi fått til 3-4 helger på slalåm, noe som har gjort ferdighetene langt bedre for 75% av famiien. Elin og Ane liker fremdeles de blå bakkene, mens Eskil vil helst kjøre i de røde. Godt han har en far som kan svinge på skia uten å bruke rompa som ror.

Kvikklunsjsstopp

Kvikklunsjsstopp

Ane har lenge ønsket seg snorkelutstyr, og bor man i Norge fryser man jo i hjel når man snorkler. De små fikk derfor fridykkerdrakter i spleisebursdagsgave. Vi har fått noen turer rundt Trondheim, men der er det ofte dårlig sikt. På hytta har vi også noen turer, men de fineste var nordpå hvor det var som å dykke i et akvarium. Klart vann og hvit sand på bunn. Elin har hatt lyst til å dykke etter kamskjell hele sitt voksne liv, og i år gikk drømmen i oppfyllelse!

Nyslåtte fridykkere klare for å oppdage en helt ny verden

Nyslåtte fridykkere klare for å oppdage en helt ny verden

Kanskjelldykkeren

Kanskjelldykkeren

Så fint er det i Nord-Norge ❤ – og så mye bagasje har vi med oss på en ukes tur på en øy! Med på lasset var et fullt lass dykkerutstyr….jepp…viktig å velge utstyrstunge aktiviteter!

Paradiset

Paradiset

Stabile kajakker gjør at havbunnen kan observeres fra dekk

Stabile kajakker gjør at havbunnen kan observeres fra dekk

Junkshow

Junkshow

I 2013 er året Pål ble triatlet. Jepp. Etter å ha fått deltagelse og support i 40 års gave måtte han begynne å trene, og klarte å slå til med stort konkurranseinstinkt da han fikk på seg nummer. Han stilte i pingleklassen (700 m svøm, 34 km sykkel, 7,5 km løp) og kom inn som nr 2 !  (De flinke stilte i den lengste klassen). Dette har gitt blod på tann og hele familien blir nok å se på Aurlandsdalen extreme triatlon til sommeren. 1900 m svøm, 100 km sykkel og 21 km løping – hvor de to siste etappene går mest oppover. Vi skal begynne å tørrtrene i gata med å henge ut av vinduet av bilen med flaske og energibars. Sånn er det å bli 40!

Triatleten ved første konkurranse

Triatleten ved første konkurranse

Vi ønsker dere alle et riktig godt nytt turår og håper at alle små og store får oppleve utfordringer, mestring og glede.

Plantehelgsovernattingstur

Fant igjen denne i utkastmappa, og siden jula varer helt til påske, hvor lenge varer da påska?

Etter å ha sjekket favorittappen Yr.no i flere dager bestemte vi at ja i helga skal vi sove i telt igjen. Etter å ha fundert litt på hvor vi ville dra på tur endte vi opp med Leinstrandmarka denne helga også, den seiler opp som ett favorittsted i nærområdet.

Flotte løyper ved Vellikvatnet

Flotte løyper ved Vellikvatnet

Nå når endelig hele familien har ski som glir blir det også mye morsommere å gå på skitur.

Leirpreparering

Leirpreparering

Skal det bli bra å ligge i telt på snø må leirplassen prepareres godt. Da er det greit at vi er flere til å dele på den oppgaven.

Vedsanking

Vedsanking

Leinstrandmarka (7 of 10)

Vedsanking

Skal det bli bålfyring må det sankes ved, og med den nye tursaga var ikke det noe problem.

Er det rein eller ved tro?

Er det rein eller ved tro?

Mat er jo som alltid viktig når vi er på tur, nå har hele familien fått spisevotter som er ekstremt praktiske til å holde i kalde mattermoser.

Nå har alle thermosvott

Nå har alle termosvott

Svalbardteltet i måneskin

Svalbardteltet i måneskin

Teltlivet er akkurat like fint både i måneskinn og solskinn.

Teltpakking

Teltpakking

Har vi sanket ved så må vi jo få brukt bålet til noe formuftig også. Grilling av pølser er en fin aktivitet. Kjekt da at vi har spikkekniver som er finfine til å lage pølsepinner med.

Bålkos

Bålkos

Middagsskitur

Allerede i oktober hadde vi ski på beina. Men så forsvant snøen, og nå har vi venta i hele år på å få tilbake skiføret. Tidlig i denne uka startet det endelig å snø slik at forvetningene om strålende skiføre økte i takt med snømengdene.

Første forsøk med snøbrett

Første forsøk med snøbrett

Og så var det middagsthermosene da, som trenger en ny runde med ros. I det siste har de fått en ny rennesanse etter at det kom dalene tovede votter hvor thermosen passer nedi. Vi har tidligere servert mye grøt i disse, men pasta er vel så bra og holder varmen perfekt. Åpne lokket, spis maten og sett på lokket når du er mett. Ikke noe grisete tallerkner å ta med hjem. Som alltid glemte vi noe – denne gangen sleiva til å spise ut av den store thermosen. Men speiderman’en min lar seg jo ikke stoppe av at kjerringa ikke tar med spisebestikk. Det kan spises både med grillpinne og andre pinner.

Bålbrennere som vi har blitt var det tid for å fyre bål. Samtidig som bålet ble tent og det godgjorde seg ble området rundt grundig rekognosert i skumringa, slik at vi ble klare til det ble skikkelig mørkt.

Kveldstur på ski med middag

Middag i grillhytta

Den geniale middagsthermospastaen ble etterfult av vår nye standarddessert, stekt Banan fylt med sjokolade, denne gangen var det også Marshmallows i tillegg.

Etter middagen var det igjen tid for skileik, kuleløyper får en ny dimensjon i mørket. For enkelte var det ikke nok å skru av hodelykta, de måtte også lukke igjen øynene. Det er nok for de aller mest interesserte, men du hvor «fett» det kan være gitt.

Felles konklusjon: koselig og artig og absolutt gjentagbart!

Solen har snudd!

Julelys

Julelys

For oss er julen en mulighet for å være sammen, dra på tur og feire at vi går mot lysere tider. Lenge har vi ønsket å markere dette med en lysfest ute. Små glass har unngått resirkulering, mistet etiketten og fått ståltråd til oppheng. Blikkbokser har blitt fylt med vann, frosset og hakket hull i med hammer og spiker. Julegrøten er kokt opp og pakket inn i ullteppe. Vi tar med Farmor og onkel og drar på tur.

Grøten finnes fram

Grøten finnes fram

Første stopp er Frøset Gård, som har flotte akebakker med grass under, slik at 10 cm nysnø kanskje er nok – og det er det. Vi bruker både bulken og akemattene og får stor fart ned den lille bakken.

Mandelen(e) finner plass i grøten og den er god og varm der nede i kjelen sin. Mange minusgrader og snø er topp når man kan spise grøt med votter. Tallerkner med håndtak er perfekt for barn som ikke helt får til balansekunsten ennå. Sukker og kanel blandes sammen på gamle krydderglass, og med en «spork» kan smøret tas med en ende og grøten spises med den andre.

Sukker/kanel og grøt

Sukker/kanel og grøt

Så går vi for første gang på ski til en øy! Vi hadde tenkt å pynte et tre med lysene, men furuene var større enn vi husket. Vi henger de derfor litt rundt omkring. Vinden tar mer nede ved vannet, og flere av lyktene slukner og må stadig tennes på igjen. Vi skal jobbe mer med patenter for utendørslys. Kanskje må de ha lokk med hull.

Lys i trær

Lys i trær

Lysene lager en fantastisk fin stemning mens himmelen blir mørkere, halvmånen lysere og stjernene kommer fram. Vi drikker gløgg og kakao og spiser mandel-i-grøtgave. Inspirert av Vill Glede prøver vi å skrive med lys i luften. Det er kjempeartig, og vi får til mange fine bilder. Vi avslutter ettermiddagen med å sende en varmluftballong til himmels.

God Jul

God Jul

Månen lager diamanter i snøen på veien hjem. Det har vært en fantastisk kveld som vi håper kan bli en tradisjon i vår måte å feire julen.

En riktig god jul ønsker vi dere!

Barne-tv inspirerte turmål

Det er ikke til å stikke unner en stol at selv om imaget sier noe annet ser vi (for) MYE på TV. Å se på TV kan også føre til at vi oppdager nye turmål:

Farmor så et program om Rendølssetra i Innerdalen på TV, og etter det har vi vært på Renndølssetra hvert år i 5 år. Vi så på Oda fra fjellgården og vi har vært på Kårvatn på tur flere ganger. Ekstra bonus der er jo selvfølgelig butikken til Gudmund på låven. Etter å ha sett på Blånissene fra Blåfjell har vi vært på og i nærheten av «Blåfjell» (Innerdalstårnet) flere ganger i forbindelse med besøkene i Innerdalen.

Rast med kurs for Innerdalstårnet

For ett par helger siden var vi skjønt enige om at i helga, da skulle vi endelig komme oss oppover til Flatanger. Siste sjekk av mulighet for å campe i en hage på fredag kveld resulterte i informasjon om at Flatanger hadde stengt bru den helga, så da måtte vi finne ett nytt mål. Da var det bare å finne fram kart og lete lang kysten. Så kom vi plutselig på ett nytt barnetv program, Tuva fra Tarva, Tarva dit drar vi!!

Etter en hurtigpakking av bil der vi fikk med oss nesten alt det nødvendigste dura vi avgårde til ferjeleiet, og venta 5 minutter på ferja, det må jo kalles flaks. Vi hadde jo som vanlig sjekka opp satelittbilder for å finne en leirplass i nærheten av ferjekaia på Dypfest. Det som så ut som en fin leirplass på bilder var også en fin plass å være hest i innhegning, så da var det å finne en ny plass i mørket. Det var jo ikke så lett når det viste seg at hver eneste  flate plass var tatt til dyrka mark.

Til slutt etter litt kjøring fant vi en sideveg der det så lovende ut for å finne en plass å sette opp teltet. Men også her var det dyrka mark helt fram til vi plutselig stod parkert i gården til noen som lurte på hva i allverden vi gjorde der i mørket med kajakker på bilen. Etter litt diskusjon fikk vi lov til å sette opp teltet på et hjørne av et jorde istedet for å overnatte inne i huset deres. De hadde også laget til en gapahuk nede ved vannet som var kjempefin å både spise kveldsmat og frokost i.

Kveldsmat i gapahuken

På lørdag kom vi avgårde til ferjekaia litt tidlig for vi hadde fått med oss at det ikke gikk bilferje ut til Tarva, så vi måtte få med oss alt pikkpakket og kajakkene for hånd ombord i båten. I det vi lasta og bar på utstyr begynte de små å hviske og tiske om at han der ligner John Olav fra barne-tv. Og jovisst var det ham.

Båttur med lokalbefolkningen

Vi fikk omsider baska alt pikkpakket ombord på båten som tok rak kurs mot Tarva. Underveis fikk vi godt med lokalhistorie og forslag til leirplasser. I det vi kom i land med båten oppdaga vi at de hadde Taxi på Tarva også.

Tarva Taxi

Etter en kjapp matbit og pakking av kajakker padla vi ivei. Vi hadde også med vår egen lokale vindmølle.

Lokal Vindmølle

Erfarne Ørnebæsjhaugspottere som vi har blitt fant vi en del av disse også i området. Vi så også Ørn både sittende og flyvende, de er det ganske mye vanskeligere å få tatt gode bilder av.

Ørnebæsjhaug

Vi fant en fin leirplass med ei stor fin slette som var perfekt til å fly drage på. At det i tillegg var perfekt stabil dragevind gjorde det hele enda morsommere.

Drageflygerne

Mat er jo alltid viktig på tur. Denne gangen hadde vi med oss ferdiglaget blomkålssuppe som vi varma opp og hadde stekt Choritzopølse og Ritz-kjeks i. Det ble veldig enkelt og godt.

Suppemiddag

Og siden vi har oppdaget at det går an å fyre bål og lage mat uten at det lukter bål av alt vi har på oss måtte vi jo tenne bål og lage dessert igjen.

Bålkos

Bananer på bål

Tarvas innbyggere benytter hver kvadrat til beite og produksjon, og øya er mye større enn vi hadde trodd. Sykkel kan være et like godt transportmiddel som kajakk. Vi har reist rundt omkring langs norskekysten, og blir alltid tatt godt i mot, men en så hyggelig velkomst og ønske om retur som blandt de på Tarva har vi aldri opplevd, og nytt besøk blir det helt sikkert.

Kyr på Tarva

Havpadling på ordentlig!

Plutselig en helg fikk vi mulighet til å dra på tur uten barn. Hvor skal man dra? Høye fjell? Langt og tungt? Neida, padleren trakk det lengste strået, og vi fant ut at vi skulle se oss om i nytt farvann: Smøla. Værmeldinga var ikke den beste, men vi fant ut at vi skulle dra uansett.

Fredag ettermiddag kjørte vi ut til Smøla og parkerte ved Dyrnes. Til en gangs forandring skulle vi padle glassfiberkajakkene og ikke doblingene. Vi som er vant til å ha allverdens lastekapasitet i doblingene kunne nok fått noen utfordringer med lastinga, men det gikk bra. Det var ikke fritt for at vi også var litt nervøse for stabiliteten. I doblingene kan vi lett stå oppreist å padle og gå att og fram på dekk, mens Sibiren har vært oppned ufrivillig ved flere anledninger.

Sikkerhetsutstyr må være med

Det var godt med vind, så vi padla ganske fort ut til ei øy som het Monsøya der vi etter litt leting fant noe som kunne kalles en leirplass. Vi er blitt utrolig bortskjemt med alle de fine leirplassene ved strendene på Helgelandskysten, og noe slikt har vi ikke i nærheten av  rundt om i Trøndelag. Teltplassen vi fant kommer nok ikke ikke høyt på lista over gode teltplasser.

Smilet gjenspeiler ikke søvnkvaliteten på en så humpete og skrå leirplass

Som vanlig når vi er på tur er det viktig med mat. Den første kvelden var det dog Real turmat som sto på programmet. Vannet til denne kokte vi i Kelly kettlen. Denne gangen fant vi ut at vi skulle prøve å fyre den med det vi fant rundt omkring. Vi samla sammen så mye tørr lyng som vi trodde skulle være nødvendig og fyrte opp.

Vi fyrer opp med tørr lyng

Lyngen brant godt den så vannet kokte etter forbausende kort tid. Det er store muligheter til å gå inn i Indianerrollen og perfeksjonere bruk av røyksignaler samtidig.

På lørdag morgen målte vi 14 m/s i snitt og 18 m/s i kastene på toppen av den lille øya, men fant ut at Veiholmen fremdeles var ett fint mål for dagen. Med kart, kompass og GPS ville det gå helt fint å navigere ut dit. I tillegg ville vi blåse på moloen dersom det skulle skje en velt og vi ikke kom oss opp igjen. Etter å ha pakka sammen leiren på rekordtid var vi klare for å legge ivei utover.

Oppe på kanten der var leirplassen

Det blåste såpass at vi brukte kun en drøy time på å padle ut til Veiholmen.

Etter at vi hadde kommet oss gjennom moloen og inn i smulere farvann dukka bebyggelsen på Veiholmen opp.

Snart på land

Vi hadde hørt mye om Veiholmen på forhånd, og det meste stemte godt. Plutselig, midt i havet på en liten øy er det kjempemange hus som står tett i tett. Vi fant oss ei flytebrygge og fikk løfta kajakkene på land. Der gikk vi oss en tur og fant ut at nesten alle husene hadde navn. Noen fant navnene mer treffende enn andre.

Treffende?

En kaffebar fant vi også der ute, og plutselig var det noen som sa hei er dere her? Da var det kjentfolk inne på kaffebaren. Vel ute av kaffebaren var det plutselig hei er dere her enda en gang. Da traff vi kjente som tilfeldigvis bodde i huset der brygga vi hadde kommet oss på land hørte til. De kunne fortelle at de hadde 16 senger helt alene, så hvis vi ikke absolutt måtte bo i telt ei natt til var det nok mulig å ta losji der for natta. Været og erfaringer med teltplasser i nærheten gjorde det til ett lett valg å takke ja til.

Siden planen var å lage middag ute på Cobben valgte vi å lage middag på verandaen. Menyen var dadler i bacon og diverse grønnsaker. Vi hadde opprinnelig tenkt å fiske på turen innover, men i såpass vind og bølger var det ikke akkurat matauk vi hadde i tankene.

Dadler med bacon på Cobb

mmmmmmmmm

Siden vi nesten alltid stoler på yr.no stilte vi vekkeklokka og la oss til å sove i de gode sengene. Etter en kjapp frokost og pakking av kajakker var vi igjen på vei, nok en gang med det været yr hadde meldt. Vindstille denne gangen.

Uten vinden i ryggen tok det dobbelt så lang tid å padle tilbake til Dyrnes og bilen, men det har da ingenting å si så lenge været er fint og utsikten er så flott!!

Vakkert

9 personer, 8 kajakker…… 3 fisk, 2 familier – 1 tur

«Jeg har aldri sett så mange kajakker på en gang» sa røkteren på mæra midt uti fjorden. For første gang er vi på tur med en annen kajakkfamilie. Det er ikke så mange slike, og desto mer hyggelig å få det til.  Denne helgen kunne vi stille klokken etter yr.no, og med mye vind i varselet sikret vi oss med at alle de voksne padlet dobbelkajakker som kunne taue barnekajakkene ved behov. Turnissene er i motsetning til oss gode på bål, og på dessert!  Første kvelden fikk vi servert Matias´ s sjokolade- og marshmallowbananer – fantastisk godt! Snitt på langs i en banan med skall. Skjær litt på kryss og tvers i banankjøttet og dytt ned marshmallows og sjokolade. Grill til dette smelter. Mmmmmm.

Matias´ sjokolade- og marshmallowsbananer

Dette gav oss fornyet energi, og vinden hadde løyet, slik at det fristet med en kveldsfisketur. Vi fikk endelig bruk for pilkestengene våre som vi aldri fikk prøvd på isen i år. Festet en sluk i enden, og vips en fiskestang i helt fin kajakkstørrelse. Vi var i taretorskeland, og fikk mange småtorsk på kroken som vi slapp ut igjen. Ingen tvil om at det er MYE artigere å fiske når fisken faktisk biter.

Pilkestang og sluk er nok når fisken er bitevillig!

Etter en stund fikk vi en lyr som vi tok med oss. Det samme gjorde de andre, og de to fiskene havnet på bålet til kvelds. Dagen etter slang Matias uti sluken fra land og halte inn en stor torsk. Det er en grunn til at torsk er mer kjent enn lyr som middagsfisk, den var skikkelig god.

20 m/s i kastene er ikke egne for familiepadling!

Vi fikk oss en liten padletur men vinden økte stadig og det ble målt ny vindrekord på padletur for oss. Vi var heldige med den lille øya vi hadde funnet, og hadde et naturlig le som gjorde at det igjen ble tryllet fram nydelig mat. Denne gangen på Cobb´en, med nyinnkjøpt grillrist som fungerte utmerket.

Har du plass er Cobb`en fantastisk!

Turnissene kom igjen på godt dessertforslag og disket opp med «Tilslørte padlepiker»

Kutt eple i småbiter og tilsett det du liker

  • Smør – da brenner det seg ikke så fast
  • Sukker
  • Marshmallows
  • Sjokolade
  • Kanel
  • Oreo kjeks
  • Rosiner
Pakk i aluminiumsfolie og legg på glør, grillpanne eller det du har av varme.

Tilslørte padlepiker fra Turnissene

Vinden løyet nok til at vi kom oss hjem dagen etter, men barna måtte ombord i doblingene, og vi oppdaget fort hvor lett det var å bli blåst på land. Tross loppestikk, var det en flott tur på en flott liten øy!

Koselig med andre padlere på tur

Ekstra sunne kanelsnurrer til foreldrekaffen

Strengt talt er vel ikke dette turmat. Turen opp til barnehagen en tidlig ettermiddag for å innta litt forskjellig som andre foreldre har bakt er både kort og lite utstyrskrevende. Men inspirasjonen var desto større når jeg kunne se at foreldrene har hengt seg på barnehagens sunne profil og viser at sunt = godt på bordet. (Her har foreldrene på skolen MYE å lære!) Disse kanelsnurrene er selvsagt egnet for tur også og har fryktelig mye til felles med ganske sunne turboller. Mange vegrer seg for å bruke gulrøtter i deigen. Bare tull! Gulrøtter gir flott farge, saftighet og en god ikke-gulrotaktig-smak!

GULROTRIVING: Gulrøtter revet i denne størrelsen kan brukes i all slags bakst

Dette trenger du:

  • 4 – 5 dl revet gulrot og
  • 4 – 5 store spiseskjeer naturell joghurt puttes i bakebollen
  • 3,5 dl melk varmes opp til ganske høy temperatur (ikke kok) og tømmes over blandngen med gulrot og joghurt. Vent til blandingen får temperatur på ca 37 grader.
  • Tilsett 1 pakke gjær
  • 2 ts kardemomme
  • 4 ss sukker
  • 4 dl Fibra eller sammalt hvete fin
  • siktet hvetemel til deigen slipper bollen

Del deigen i to like store deler. Kjevle deigen flat og smør på smør/margarin på hele. Dryss over kardemomme og kanel, sukker og/eller rosiner. I følge Veganmisjonen finnes det flere typer kanel å få kjøpt, hvor Hindu sin er best. Det er jeg helt enig i, den er søtere og mindre bitter.

GODT FYLL som kan varieres etter ønske

Deigen brettes så i to. Del opp remser på skrå ca 2 cm i bredde med en pizzaskjærer. Tvinn remsen rundt seg selv og lag en slags knute. Legg på bakebrett og hev så lenge du har tid, gjerne en times tid. Pensle med egg.

TVINN DEIGEN slik at den naturlig går sammen til en slags knute

Stek på 225 grader i ca 10 minutter. Mmmm.

FERSK GJÆRBAKST er alltid best, men disse er greie å ha i fryseren også

Turtingsveler

Varme nystekte sveler, mmmmm.........

Sveler er flott turmat. Stek i panne på primus, bål, grill eller hva du har som varmekilde. Vi bruker ofte Cobb´en vår eller båltakke. Det er viktig å steke i fett for at det ikke skal sette seg fast, for oppskriften inneholder ikke smeltet smør. Alternativt kan 75-100 g tilsettes i røra. Som alltid foretrekker jeg å tilsette noe grovt mel da det metter litt lenger.

  • 5 egg piskes for hånd med
  • 2 dl sukker
  • ca 1/2 liter Kefir blandes i, og
  • 4 dl Fibra/Sammalt hvete fin tilsettes og røres glatt
  • resten av Kefirboksen (1 l) blandes i og
  • ca 5-6 dl hvetemel tilsettes og røres glatt
  • 1 toppet ts hjortetakksalt og
  • 1 toppet ts natron røres godt inn

Dette gir ca nok røre til 1,5 liters brusflaske. Tar lang tid å steke, så begynn i god tid før sulten nærmer seg. Hos oss serveres svelene med sukker og blåbær på sommeren, og skvisj-jordbær (jordbærsyltetøy på myk flaske) på vinteren. Brunost passer også godt. God sveletur!

Mmmm ovnstekte vårruller – perfekt vottemat

ALT I BOKS: Vårrullene holder godt på varmen i boksen sin

Fra våre helter i det ville vest (Totland) har vi lært at man kan steke vårrullene i ovn stedenfor å frityrkoke dem. Dette gir med ett store muligheter for perfekt turmat til små fingre i store votter. Ikke minst er dette ypperlig hvis man skal ta med seg middagen ut rett etter jobb eller lage lunsj i helga. Vårruller kan fylles med det meste, smaker godt, er sunt og mettende, kan nytes varme og ikke minst, er lette å spise uten å bli kald på hendene. De blir litt fettete, så et papir rundt kan være lurt.

  • Kjøp vårrull-deig-ark på asiatisk matvarebutikk
  • Pakk inn ønsket fyll (tacorester, pastarester, wokrester mm, eller se tips under)
  • Forsegle rullen ved å pensle på pisket egg på delene som klebes mot hverandre
  • Pensle den ferdige rullen med rester av pisket egg
  • Stek på brett i stekovnen på 225 grader til de er gyldne

Så turmattrikset: Legg tørkepapir i bunnen av en boks. Plasser en rekke nystekte vårruller nedi boksen, og legg tørkepapir over. Sett på lokk, pakk boksen inn i ekstragenseren og dunjakka og ta med i sekken. Da kan du nyte lunkne vårruller en time senere.

Tips til fyll (som 3/4 av vår familie liker):

  • Finsnitt kål til små biter
  • Grovriv gulrot på rivjern
  • Finhakk løk
  • Hakk opp paprika og andre gode grønnsaker du finner i kjøleskapet
  • Stek alt dette i olje i stekepanna
  • Tilsett finrevet ingefær, soyaolje og litt honning etter smak og stek til mørt