GEOCACHING – enda en god grunn til å dra på tur

Etter å ha snakket om at vi skulle prøve oss på GeoCaching ei stund kom vi endelig skikkelig i gang med denne nye aktiviteten i vår. Vi hadde noen spede forsøk i fjor, etter at vi nesten snubla i en «Cache» på tur i fjæra i Torvika.

GeoCaching er skattejakt med GPS. Der kan en enten bruke en vanlig GPS, eller smarttelefoner med innebygd GPS. Vi laget oss en bruker på www.geocaching.com som er ett verdensomspennende nettverk for GeoCaching. Der kan en søke fram hvor de forskjellige Cachene ligger og overføre til GPS, eller ved bruk av tlf søke fram om det er noen i nærheten.

Cachene er større eller mindre bokser som er gjemt rundt omkring. I Oslo i sommer fant vi en liten magnetisk en som var på størrelse med en liten mutter gjemt bak på en lyktestolpe.

En boks kan for eksempel se sånn ut

I de største boksene er det en loggbok og gjerne en bytteting. Her er det om å gjøre å ha noe greier i lommene. Har du et skikart fra Åre kan du for eksempel bytte til deg et plaster.  I de mindre boksene er det som regel kun ei lita loggbok. I de aller minste er det bare en papirstrimmel som man skriver nicket sitt i. Vi har selvfølgelig valgt turting.com som brukernavn.

Klistremerke med turting.com og logo måtte jo lages

Etter at vi så noen som hadde ordnet med klistremerke med brukernavn, fant vi ut at det måtte vi også ha.

GeoCaching er en fin måte og oppdage nye steder på i tillegg til at det er en fin aktivitet når man er på tur. Noen i familien syntes kanskje det var å ta det litt langt når pappa vrengte bilen inn på en parkeringsplass på Dovrefjell og bare måtte løpe opp til en statue for at det var en Cache der.

Siste nyoppdagelse er at det finnes noe som kalles Travelbugs. Det er småting med et en kode på som også kan logges. Der kan vi se hvor i verden travelbugen har vært. En del av de har et konkret mål, feks fant vi en som gjerne ville til New Zealand. Vi fikk ikke hjulpet den så langt på den veien, men vi så plutselig at den hadde havna i Tromsø med Hurtigruta etterat vi la den fra oss ved Nidarosdomen.

Cachene kan være mer eller mindre godt gjemt. Noen er gjemt i under ei rot, eller en stein andre er vi usikre på, for flere har vi ikke funnet. På båttur i fant vi en som var gjemt i et åpenrom i en steinmur

Denne fant vi i en stenimur

GeoCaching kan kombineres med alle typer tur: padling, klatring, sykkel, fjell, by, utenlandstur…. over alt finnes det cacher. Det kan også være en god unnskyldning til å ta seg en tur til et sted man ellers ikke ville dratt, og kanskje på en måte man ellers ikke ville ha valgt….

Stand-up paddle er en flott måte å GeoCache blant holmer og skjær

Tur-Kaffeting

Når det stort sett er bare en i turfølget som drikker kaffe, må den som drikker kaffe gjøre desto mer ut av kaffedrikkinga.

Da er det ikke nok å enten ha kaffe på termosen, eller vann på termos og pulverkaffe. Det blir litt som en kamerat av meg sa, det er ikke så viktig hvordan det smaker, bare det er mye styr å lage den (han drikker heller ikke kaffe).

I det siste har jeg fundert mye på hvordan det er best å brygge kaffe på tur, hva er best å ha med. Hvilken kaffe, hvordan skal kaffen oppbevares,hva skal vannet varmes i, hva skal kaffen brygges i?

Kaffeboks i pose klar for Aeropress

Hvilken kaffe? Hjemmemalt kaffe fra eksotiske landsbyer i en boks, eller Alikaffe fra den lokale kjøpmannen?

Sist ankomne Tur-Kaffeting er en reisekaffekvern.

Kaffekvern med bruksanvisning

Kverna kom med bruksanvisning på lettfattelig japansk. Med kvern i hus er også ett annet problem løst. Kaffeposer slengende rundt blandt den andre maten kan lett ende opp med en haug med kaffe i bunnen av enten matkassa eller matposen, noe resten av turfølget rett nok ikke er spesielt fornøyde med. Hele kaffebønner er nok lettere å ha med og gjøre enn malt kaffe.

Da er turen kommet til hva skal vi varme vannet i og på.

En kjele fra stormkjøkkenet på primusen er nok det aller enkleste og raskeste alternativet, men primusen bråker jo som ett fly, og kjelen fra stormkjøkkenet er ikke spesielt god å helle av.

Farlig kan det også være

Da er det neste alternativet å bruke restvarmen fra Cobben til å varme kaffevann på (heller varme kaffevann enn oppvaskvann).

Kaffevann på restvarme

Dersom det ikke finnes noen restvarme å koke vann på, og en ikke vil bryte idyllen med flydur, er Kellykettle fra Kajakkspesialisten Anders Thygesen en god ide. Kellykettlen fungerer som en skorstein, der en fyrer med ved inni og varmer vannet i et kammer rundt. Kellykettlen kan fyres på stort sett alt en finner rundt omkring i skog og på holmer.

Kellykettle i drift

Etter at vannet er varmt er det på tide å fundere på hvordan kaffen skal brygges. Tidligere har det stort sett vært en Aeropress som har vært i bruk på tur, men like før jul dukka det opp noe nytt, en etterlengtet enkopps turkaffetrakter. Da er det jo lite overraskende at den kommer fra Starbucks.

Enkopps kaffebrygger

Den er så genial enkel at den består av en plastkopp med ett finmasket metallfilter i bunnen, oppi der puttes kaffen og vannet helles etter.

Brygging i Starbuckdingsen

Hvis flydur ikke er til noen sjenanse er kanskje det aller enkleste å sette Bialettikanna rett på primusen

Mokkakanne rett på primusen

Da er det bare å sette seg til å nyte en god kopp kaffe uansett hvor i verden man befinner seg, nesten.

I de siste årene har vi hatt med oss store dobbeltkajakker med plass til det meste man kan komme på å dra med seg på tur. Nå i sommer er det sykkeltur som står på planen, da er det vel usikkert om det er kaffebrygging som blir prioritert. Det tar jo unektelig litt mye plass.

Litt av hvert som må til

Da er det vel kanskje best å alliere seg med noen som er enige i at det er på tide å ta en is-pause snart hvis kaffetørsten skal bli for stor. Der det selges is er det vel stor sansynlighet for at det er kaffe å få tak i også.

Har jo hørt av noen at Statoilkopp også er ett godt alternativ, men det er heldigvis lite Statolstasjoner rundt omkring i den norske skjærgården så vi slipper å tenke på det.

9 personer, 8 kajakker…… 3 fisk, 2 familier – 1 tur

«Jeg har aldri sett så mange kajakker på en gang» sa røkteren på mæra midt uti fjorden. For første gang er vi på tur med en annen kajakkfamilie. Det er ikke så mange slike, og desto mer hyggelig å få det til.  Denne helgen kunne vi stille klokken etter yr.no, og med mye vind i varselet sikret vi oss med at alle de voksne padlet dobbelkajakker som kunne taue barnekajakkene ved behov. Turnissene er i motsetning til oss gode på bål, og på dessert!  Første kvelden fikk vi servert Matias´ s sjokolade- og marshmallowbananer – fantastisk godt! Snitt på langs i en banan med skall. Skjær litt på kryss og tvers i banankjøttet og dytt ned marshmallows og sjokolade. Grill til dette smelter. Mmmmmm.

Matias´ sjokolade- og marshmallowsbananer

Dette gav oss fornyet energi, og vinden hadde løyet, slik at det fristet med en kveldsfisketur. Vi fikk endelig bruk for pilkestengene våre som vi aldri fikk prøvd på isen i år. Festet en sluk i enden, og vips en fiskestang i helt fin kajakkstørrelse. Vi var i taretorskeland, og fikk mange småtorsk på kroken som vi slapp ut igjen. Ingen tvil om at det er MYE artigere å fiske når fisken faktisk biter.

Pilkestang og sluk er nok når fisken er bitevillig!

Etter en stund fikk vi en lyr som vi tok med oss. Det samme gjorde de andre, og de to fiskene havnet på bålet til kvelds. Dagen etter slang Matias uti sluken fra land og halte inn en stor torsk. Det er en grunn til at torsk er mer kjent enn lyr som middagsfisk, den var skikkelig god.

20 m/s i kastene er ikke egne for familiepadling!

Vi fikk oss en liten padletur men vinden økte stadig og det ble målt ny vindrekord på padletur for oss. Vi var heldige med den lille øya vi hadde funnet, og hadde et naturlig le som gjorde at det igjen ble tryllet fram nydelig mat. Denne gangen på Cobb´en, med nyinnkjøpt grillrist som fungerte utmerket.

Har du plass er Cobb`en fantastisk!

Turnissene kom igjen på godt dessertforslag og disket opp med «Tilslørte padlepiker»

Kutt eple i småbiter og tilsett det du liker

  • Smør – da brenner det seg ikke så fast
  • Sukker
  • Marshmallows
  • Sjokolade
  • Kanel
  • Oreo kjeks
  • Rosiner
Pakk i aluminiumsfolie og legg på glør, grillpanne eller det du har av varme.

Tilslørte padlepiker fra Turnissene

Vinden løyet nok til at vi kom oss hjem dagen etter, men barna måtte ombord i doblingene, og vi oppdaget fort hvor lett det var å bli blåst på land. Tross loppestikk, var det en flott tur på en flott liten øy!

Koselig med andre padlere på tur

Pølsegrillepadletur

Kajakkene på Årnes med Torvika i bakgrunnen

Første mai skinte sola igjen så da var det ut med kajakkene for å padle over Surnadalsfjorden fra Torvika til Årnes for å grille pølser.

Fjorden var stille og rolig og uten vind så da var det fin padling i en halv times tid.

Padlere med Årnes i bakgrunnen

Vi satsa på at det var greit å tenne bål på stranda selv om det var litt etter 15. april. God og mager kjøttpølse passer fint på bål, har vi kajakk får vi lett med ei rist også.

Pølser på bål

Etter maten er det alltid tid til en leik, noen fant ut at det ville være fint med en snegleåker i sjøen, og da er det kjekt å ha en ny fin rød tørrdrakt.

Snegleåker

Det ble også observert krabber i området så da måtte alle kluter settes til for å få fisket noen, men med strammesnora i vesten som snøre var det lite fangst å få.

Krabbefiskere

Nå har vi funnet ut at det er en del nye ting som også må være standardutstyr på padletur:

  • Bøtte
  • Spade
  • «Akvarium»
  • Krabbefiskesnøre

Elvepadling på fjorden

Packraft idyll

I påska fikk vi testa Packraftene i deres rette element, smale buktende elver. Inne i bukta i fjorden finnes er det ei lita elv som slynger seg opp mellom jordene.

Størstemann tok med seg sin nyervervede kajakk i starten av elva, men fant ut at det var bedre å sitte på hos pappa etter at vi møtte på et stålrør som gikk tvers over elva.

Nykajakken

For å komme oss forbi det røret fikk vi gratis leireinnpakning.

Etter at vi kom oss på elva igjen padla vi videre oppover og fant nye utfordringer etter hvert. Trær med greiner som henger over elva og nesten ned i vannet.

Packraft Limbo

Vi kom nesten opp til der elva rant under veien, men da ble det så smalt og så mye stein at vi snudde og padlet ned igjen.

På vei ned igjen måtte vi selvfølgelig under det samme treet igjen og ny Limbo.

Packraft Limbo 2

Nå håper vi det blir vår her i Trøndelig slik at det blir passe vannføring i de elvene vi har sett oss ut til å prøve på i nærområdet.

Øs pøs på humøret løs

Vi gidder ikke gå på ski i pøsregn. Og pøsregn har det vært mye av. Hva skal vi da finne på som vintertur? Aldri så vått at det ikke går greit med tørrdrakt! Endelig kom neste størrelse i posten, og vi fant ut at vi skulle ta en tur på Leinøra, hvor Gaula møter fjorden. I følge supersiden gislink.no, er det litt kriker og kroker som kan padles. Vi pumpet opp båtene og var kjapt på vannet.

KLAR, FERDIG, GÅ!

Men hva lå litt lengre bort? Is…og selv om packraftene har mange gode egenskaper tok vi ikke sjansen på at isbryting var en av dem.

ISBRYTERE? Neppe...

På høyvann stod trærne med vann langt opp på stammen og greinene hang ut i vannet. Dette er et sted vi vil tilbake til når trærne blir grønne, da tror vi det kommer til å få et jungelpreg. Kanskje et artig sted å svømme på tur også? Jeg tar med den oppblåsbare krokodilla på slep for å lage stemning.

JUNGELPADLING: Tenk når lianene blir grønne

Bli inspirert av Alastair Humphreys til en mikroekspedisjon i nærheten av der du bor!

Tur-ting/kamera kiting

Wow! Vi har hatt en fantastisk vinterferieuke. På vei til barnefri hyttetur med Ingvild og Simen fra turkamera.no rakk vi 2 timer med pudder og sol på Oppdal. Turen over Dovre til Gålå ble sterkt preget av temaet: «jeg tror vi kunne trivdes med å bo på Oppdal».  Dagen etter var det passe vind og vi var rett ved siden av Gålåvannet. Et perfekt utgangspunkt for kitetur.

SIKRING: Simen sikrer kiten med snø

Gutta dro mot vinden med full kontroll mens Elin fikk dagens trim langs vannet flere ganger. Gøy var det lell. Turkamera ble sist rapportert i nærheten av en kite-sjappe.

FULL FART OVER GÅLÅVANNET: med trykket på rett fot går det rette veien

Simens turkamera.no er en super nettside med gode tips om hvordan ta bedre turbilder. I tillegg er det en egen konkursranse – en kombinasjon av kurs og konkurranse hvor du kan sende inn bilder og vinne fine premier.

NORDLYS OVER GÅLÅ: Sånne bilder blir det når man er på tur med turkamera.no!

Dun er lun, men ull er GULL

Stakkars barn. I dag tidlig stod størstemann opp og ropte «i dag har jeg ullfri dag!». Det varte bare i 2 timer til han skulle ut, så fikk han beskjed om å skifte til ullklær og glemte det. Ull er en viktig del av bekledningen, både ved padling og på ski. Merk at etter 7 år kan man slå til med ullbryllupsdag, en herlig anledning til å oppgradere ullbeholdningen. Det finnes større ullambassadører enn oss, og fortreffeligheten med ull er vel nevnt en gang eller to når du til runddag får strikket ullbikini og diktet sang med «ull ute, ull inne, ull i hjertet, ull i sinnet» som refreng. Hos oss er Aclima blitt favorittmerket. De har ullbrynjer til varme skiløpere, deilig tynnull til når som helst og herlige hettegenserne som er perfekte å bruke ved overnatting i telt (eller på jobb, møter eller hva som helst for de er også veldig fine). Gjett hvor våre hettegensere var i helgen? På tur i Bymarka i det flotte vinterteltet vårt. Endelig falt det nysnø oppå det harde, og forholdene var topp.

SILKEFØRE: Gullrekka på fredag

VINTERTELTET

Turspade og masse snø gir inspirasjon til ustoppelig graving. Med rette snøfonn skal vi klare å få til en god hule snart.

NATTGRAVING: Artig med mye snø

Etter å hatt en fantastisk varm natt har tanken om at syd- og nordpolfarerne er GALE blitt erstattet av at de sikkert har masse ull, dun og gode rutiner.

Varmt og godt med ull og dun

Vi la de store dunposesoverne ytterst og barna sov i sine vanlige soveposer i midten, men oppå ulltepper som kunne brettes over ved behov. Aldri har de ligget så stille og rolig i soveposen noen gang. Det ble reiseradio og kortspilling til langt på kveld. En tissepause gjorde at det ble oppdaget hull i skydekket og en fantastisk stjernehimmel, og det ble fra de små insistert at alle måtte kle på seg og gå ut for det var så fint. Så da stod vi der og koste oss sammen med «mikrokarlsvogna», orion belte, venus og de andre flotte lysglimtene.

Dagen etter hadde vi invitert Farmor på sveler (se oppskrift her) som vi stekte på vår høyst oppskattede Cobb. Hun hadde med kaffe og kakao og det var hyggelig med selskap. Så skal vi huske neste gang at hvis man ønsker å beholde følelsen i fotsålen etter lunsj, kan det være lurt at noen begynner med stekinga som tar fryktelig lang tid mens man er i aktivitet og lenge før man setter seg ned for å spise.

SVELESTEKING: Varme sveler, kalde føtter

Store og små gleder seg til ny tur! – takk til Villmarka rundt hjørnet som virkelig har inspirert til et nytt kapittel hos Turting!

Ski + leik = sant Barneskikursene 2012

Hvert år arrangerer Trondhjems Skiklub barneskikurs de to siste helgene i januar.

Gråkallen Skileik i Bymarka i Trondheim

De tre siste årene har vi vært med, både med instruktører og deltagerbarn. Dette er en utrolig godt organisert dugnad hvor et hundretall frivillige er med å arrangere kurs for rundt 670 barn både på langrenn, slalåm og snowboard. Noen har vært instruktører i 30+ år! Og hvorfor bruke fritiden på dette? Det er så artig og inspirerende å leke sammen med barn på ski og se hvor stor utvikling de kan ha etter bare to helger på kurs. På vårt kurs i år hadde vi litt større barn med varierende skibakgrunn. Den første lørdagen var det en famlende gjeng på ski, etter to helger kunne de fleste plogsvinge seg ned en bakke og føle at det er de som kontrollerer skiene, ikke omvent.  Helgens høydepunkt: bikkja i bakken.

BIKKJA I BAKKEN: her er mopsen, forestill deg rottweilerne!

Når Pål er med går bikkja ned både kuleløyper og orgeltramp. Og barna etter! Det er utrolig artig å leike med barn på ski, og veldig mange barn blir overrasket over at voksne også synes det er gøy med lek. Generelt skiturtips: I stedenfor å gå den laaaange turen som var tenkt, gå litt kortere, lag en flott base med masse artige aktiviteter som kan gjøres. Hopping ned skavl, aking, kjøre med ski i dyp løssnø ned korte stup, flaskeslalåm, hopp osv. Tips kan du finne her, både for ski og andre aktiviteter resten av året.

I høst kom GoPros Hero2 inn i familien, og har vært med på mange turer etter det. Her er en rask tur gjennom favorittløypa «Tull og tøys» i Skileiken. Sjelden har motivasjonen for å stave seg gjennom skilt vært større.

Et vinterliv!

Iglooen vår har mistet spensten etter mildværet som kom rett etterpå. Det ble ikke noen overnatting denne gangen, men vi venter fremdeles på mer snø. Nå har kulda satt seg litt mer, og vi koser oss med både slalom, skøyter, ski og nytt for måneden: hopp! Granåsen har et helt nytt rekruttsenter med fantastisk flinke trenere som inspirerer de aller minste til å tørre å sette utfor 5-meteren. Ingen hos oss har ambisjoner om å bli 200 m hoppere, men støttes fullt og helt på at det er veldig fint for all framtidig leik og frikjøring at man lærer hvordan man lurt kan holde balansen i både sats og landing.

Image is everything!

Hoppkanten nærmer seg...