God jul og godt nytt år fra Turtingnissene

God jul og godt nytt år 2013

I år som i fjor blir det elektronisk julekort fra Turtingnissene. Som dere ser på bloggen har det vært lite aktivitet i høst. Vi har ikke vært på så mange turer, og Mor er student i år, så da er det andre skriveoppgaver som tar opp tiden. Heldigvis er julen et godt tidspunkt til å se tilbake på det som har skjedd i løpet av året. I går startet vi vintertursesongen på solsnu. Vi ønsker å markere denne dagen som harmonerer mest med vårt livvsyn. Stedet ble skileiken, hvor det var overraskende 5 cm nysnø og supre forhold. Vi tente bål og hadde med lykter, og våre helt nye ostesmørbrødstekere.

Solsnu

Solsnu

Disse nye turdingsene var ikke bare gode til å lage smørbrød med….

Toast

Toast

… men fungerte også som svelestekere, vi som har ønsket oss pannekakepanner til bål helt siden vi var i Danmark. O lykke!

Svele

Svele

I påsken dro vi til Veggli, og hadde det fineste været man kunne ønske seg og mil etter mil med supre skispor. Det var fantastisk fint. Gruff fikk påskeharedrakt og måtte vise seg fram i løypa.

Påskegruff

Påskegruff

I år har vi fått til 3-4 helger på slalåm, noe som har gjort ferdighetene langt bedre for 75% av famiien. Elin og Ane liker fremdeles de blå bakkene, mens Eskil vil helst kjøre i de røde. Godt han har en far som kan svinge på skia uten å bruke rompa som ror.

Kvikklunsjsstopp

Kvikklunsjsstopp

Ane har lenge ønsket seg snorkelutstyr, og bor man i Norge fryser man jo i hjel når man snorkler. De små fikk derfor fridykkerdrakter i spleisebursdagsgave. Vi har fått noen turer rundt Trondheim, men der er det ofte dårlig sikt. På hytta har vi også noen turer, men de fineste var nordpå hvor det var som å dykke i et akvarium. Klart vann og hvit sand på bunn. Elin har hatt lyst til å dykke etter kamskjell hele sitt voksne liv, og i år gikk drømmen i oppfyllelse!

Nyslåtte fridykkere klare for å oppdage en helt ny verden

Nyslåtte fridykkere klare for å oppdage en helt ny verden

Kanskjelldykkeren

Kanskjelldykkeren

Så fint er det i Nord-Norge ❤ – og så mye bagasje har vi med oss på en ukes tur på en øy! Med på lasset var et fullt lass dykkerutstyr….jepp…viktig å velge utstyrstunge aktiviteter!

Paradiset

Paradiset

Stabile kajakker gjør at havbunnen kan observeres fra dekk

Stabile kajakker gjør at havbunnen kan observeres fra dekk

Junkshow

Junkshow

I 2013 er året Pål ble triatlet. Jepp. Etter å ha fått deltagelse og support i 40 års gave måtte han begynne å trene, og klarte å slå til med stort konkurranseinstinkt da han fikk på seg nummer. Han stilte i pingleklassen (700 m svøm, 34 km sykkel, 7,5 km løp) og kom inn som nr 2 !  (De flinke stilte i den lengste klassen). Dette har gitt blod på tann og hele familien blir nok å se på Aurlandsdalen extreme triatlon til sommeren. 1900 m svøm, 100 km sykkel og 21 km løping – hvor de to siste etappene går mest oppover. Vi skal begynne å tørrtrene i gata med å henge ut av vinduet av bilen med flaske og energibars. Sånn er det å bli 40!

Triatleten ved første konkurranse

Triatleten ved første konkurranse

Vi ønsker dere alle et riktig godt nytt turår og håper at alle små og store får oppleve utfordringer, mestring og glede.

Ekspedisjon Blåfjell.

Etter å ha snakket om hvordan vi skulle få med oss en eller flere av de små opp på Blåfjell (Innerdalstårnet), fant vi i vår ut at det var flere kjente som hadde syslet med samme tanken. Gamle kjente fra Lillehammer har også ferieplaner med pappa og barn, siden de også må vente på mammas ferie, så i år bød endelig muligheten for toppstøt seg.

Første syn av tårnet denne gangen

Første syn av tårnet denne gangen

Etter at farmor så et program på tv om Renndølsetra i Innerdalen har de to små vår vært på besøk på setra nesten hvert år de siste 6 årene. Dog i ymse konstellasjoner, farmor-pappa-onkel, farmor-mamma-pappa, farmor uten mamma og pappa. I år var farmor der alene, så da ble det bare pappa, men Lillehammerbærtene var  ingen dårlig erstatning.

Etter å ha sjekket Yr.no som vanlig fant vi endelig et værvarsel som tilsa at det skulle være mulig å få med seg 5 barn på toppen av tårnet. Siden en familie kom fra nordvestfra og en familie sørøstfra fant vi ut at det enkleste var å møtes på Renndølsetra. Siden dette var muligheten for besøk på setra tok vi likså godt ei overnatting mens vi ventet på reisefølget.

De første stigningene

De første stigningene

Vegen innover dalen virker heldigvis kortere for hver gang i takt med at beina blir lengre. Det hjelper også godt på motivasjonen at en vet hva belønninga for å komme fram er. Vaflene på Renndølssetra er viden kjent, og med egenprodusert rømme og solbærsyltetøy blir veien fram lett å motivere seg for.

Store vaffelhjerter med rømme og syltetøy

Store vaffelhjerter med rømme og syltetøy

Reisefølget vårt hadde overnatta i Sunndalen og hadde også hørt om vaflene, så de var kjapt oppe  på setra. Etter nok en runde med vafler var vi klare for den første delen av ekspedisjonen vår. Vi hadde valgt å dele opp turen slik at vi gikk opp til Storvatnet i Giklingdalen og satte opp telt der for å spre høydemeterne utover flere dager.

Tunge bører i mars

Tunge bører

Turen innover den fantastiske Innerdalen starter flatt og fint, men etterhvert blir det ganske så bratt oppover lia mot platået der vi hadde planlagt å sette opp teltene. Våre små har tatt turen opp tidligere så de var kjente. Pappaene hadde også tatt turen tidligere, dog med en brattere variant av oppstigninga til tårnet. Etter at de første stigningene var unnagjort åpenbarte ett fantstisk skue seg.

Der oppe!!!

Der oppe!!!

Innerdalen er kjent for at det ofte ligger tåke rundt fjellet, men at den letter utover dagen. Etter at vi hadde slått opp leiren vår hørte vi plustelig stemmer fra fjellet!! Var det blånissene som hadde våknet tro? Kikkertene ble tatt frem og fjellet ble nøye studert, men vi så ingenting oppe i skyene som kom og gikk, så det var nok nissene som ønsket oss velkommen. Dagen for toppstøtet var den klareste dagen på lenge så alt lå til rette for en flott tur. Siden det er ganske høyt og bratt hadde vi bestemt at vi skulle ha med oss klatreutstyr slik at vi kunne sikre oss oppe mot toppen. Det er mulig å gå opp uten å bruke klatreutstyr, men med 5 barn på tur mener vi at det sikreste er å ta i bruk tauet. Det gjør at vi har litt større marginer dersom noe skulle skli, og også en ekstra sikkerhet for de som kanskje syntes det var litt skummelt.

Klatrere i fjellet

Klatrere i fjellet

Etter masse klyving, fruktkarameller, sjokolade og mat kom vi endelig på toppen, til en fantastisk utsikt over Trollheimen. Siden været var så fint hadde vi god tid til å nyte både utsikten og selskapet fra de andre som hadde tatt turen opp sammen med oss.

Klare for retur

Klare for retur

På turen ned igjen var vi også glade for at vi hadde teltene som mål og ikke parkeringsplassen. Å gå nedover i fjellet er nesten like tungt som å gå oppover.

Nedtur?

Nedtur? Åneida.

Vel nede ved teltene igjen viste det seg at det var mye futt igjen i de små beina så de løp rundt og koste seg, badet i det kalde vannet gjorde de også. Pappaene synes de hadde hatt en bra tur, så de koste seg godt med kaffekoppen og kikket tilbake på dagens mål. Tid til litt mimring ble det også, husker du da vi var der oppe sist? Der var det……..

 

 

Undervannstur

Vi har hatt de flotteste padleturer nordpå. Sittet i kajakken og kikket ned i det klare vannet. Nå er vi klare for å sitte på bunn og kikke opp: vi har blitt fridykkere.

Nyslåtte fridykkere klare for å oppdage en helt ny verden

Nyslåtte fridykkere klare for å oppdage en helt ny verden

Mor har ønsket å bli fridykker i en rekke år uten helt å få kommet i gang. Tilfeldighetene ledet til Pingvin sporsdykkerklubb, et første dykk, og vips var jeg hekta. Drakta var litt kald, og på jakt etter mer utstyr på Frivannsliv fant vi filmer fra en dykkefamilie på vestlandet. Her viser de både skifting og fantastiske bilder av en liten mygg i våtdrakt som dyttes ned at sin store sterke far. Det går med andre ord an at barn er med på dette. Spesielt hun minste har ønsket seg snorkel i mange år, men skal man ha snorkel i Norge, må man også ha drakt. Når bursdagene til de små nærmet seg, spleiset vi med besteforeldre på dykkepakke fra Frivannsliv, og de små ble selvsagt henrykt!

Hittil har vi to familiedykk i dårlig sikt, men er fornøyd med at vi får det til, at vi ikke fryser og at vi blir flinkere og flinkere til å ta drakten på og av. Nå går dagene med til å drømme om krystallklart vann og hvit bunn…. Vi gleder oss til padling og dykking i sommerferien!!

Bøye med dykkeflagg er en del av pakka

Bøye med dykkeflagg er en del av pakka

Plantehelgsovernattingstur

Fant igjen denne i utkastmappa, og siden jula varer helt til påske, hvor lenge varer da påska?

Etter å ha sjekket favorittappen Yr.no i flere dager bestemte vi at ja i helga skal vi sove i telt igjen. Etter å ha fundert litt på hvor vi ville dra på tur endte vi opp med Leinstrandmarka denne helga også, den seiler opp som ett favorittsted i nærområdet.

Flotte løyper ved Vellikvatnet

Flotte løyper ved Vellikvatnet

Nå når endelig hele familien har ski som glir blir det også mye morsommere å gå på skitur.

Leirpreparering

Leirpreparering

Skal det bli bra å ligge i telt på snø må leirplassen prepareres godt. Da er det greit at vi er flere til å dele på den oppgaven.

Vedsanking

Vedsanking

Leinstrandmarka (7 of 10)

Vedsanking

Skal det bli bålfyring må det sankes ved, og med den nye tursaga var ikke det noe problem.

Er det rein eller ved tro?

Er det rein eller ved tro?

Mat er jo som alltid viktig når vi er på tur, nå har hele familien fått spisevotter som er ekstremt praktiske til å holde i kalde mattermoser.

Nå har alle thermosvott

Nå har alle termosvott

Svalbardteltet i måneskin

Svalbardteltet i måneskin

Teltlivet er akkurat like fint både i måneskinn og solskinn.

Teltpakking

Teltpakking

Har vi sanket ved så må vi jo få brukt bålet til noe formuftig også. Grilling av pølser er en fin aktivitet. Kjekt da at vi har spikkekniver som er finfine til å lage pølsepinner med.

Bålkos

Bålkos

Middagsskitur

Allerede i oktober hadde vi ski på beina. Men så forsvant snøen, og nå har vi venta i hele år på å få tilbake skiføret. Tidlig i denne uka startet det endelig å snø slik at forvetningene om strålende skiføre økte i takt med snømengdene.

Første forsøk med snøbrett

Første forsøk med snøbrett

Og så var det middagsthermosene da, som trenger en ny runde med ros. I det siste har de fått en ny rennesanse etter at det kom dalene tovede votter hvor thermosen passer nedi. Vi har tidligere servert mye grøt i disse, men pasta er vel så bra og holder varmen perfekt. Åpne lokket, spis maten og sett på lokket når du er mett. Ikke noe grisete tallerkner å ta med hjem. Som alltid glemte vi noe – denne gangen sleiva til å spise ut av den store thermosen. Men speiderman’en min lar seg jo ikke stoppe av at kjerringa ikke tar med spisebestikk. Det kan spises både med grillpinne og andre pinner.

Bålbrennere som vi har blitt var det tid for å fyre bål. Samtidig som bålet ble tent og det godgjorde seg ble området rundt grundig rekognosert i skumringa, slik at vi ble klare til det ble skikkelig mørkt.

Kveldstur på ski med middag

Middag i grillhytta

Den geniale middagsthermospastaen ble etterfult av vår nye standarddessert, stekt Banan fylt med sjokolade, denne gangen var det også Marshmallows i tillegg.

Etter middagen var det igjen tid for skileik, kuleløyper får en ny dimensjon i mørket. For enkelte var det ikke nok å skru av hodelykta, de måtte også lukke igjen øynene. Det er nok for de aller mest interesserte, men du hvor «fett» det kan være gitt.

Felles konklusjon: koselig og artig og absolutt gjentagbart!

Solen har snudd!

Julelys

Julelys

For oss er julen en mulighet for å være sammen, dra på tur og feire at vi går mot lysere tider. Lenge har vi ønsket å markere dette med en lysfest ute. Små glass har unngått resirkulering, mistet etiketten og fått ståltråd til oppheng. Blikkbokser har blitt fylt med vann, frosset og hakket hull i med hammer og spiker. Julegrøten er kokt opp og pakket inn i ullteppe. Vi tar med Farmor og onkel og drar på tur.

Grøten finnes fram

Grøten finnes fram

Første stopp er Frøset Gård, som har flotte akebakker med grass under, slik at 10 cm nysnø kanskje er nok – og det er det. Vi bruker både bulken og akemattene og får stor fart ned den lille bakken.

Mandelen(e) finner plass i grøten og den er god og varm der nede i kjelen sin. Mange minusgrader og snø er topp når man kan spise grøt med votter. Tallerkner med håndtak er perfekt for barn som ikke helt får til balansekunsten ennå. Sukker og kanel blandes sammen på gamle krydderglass, og med en «spork» kan smøret tas med en ende og grøten spises med den andre.

Sukker/kanel og grøt

Sukker/kanel og grøt

Så går vi for første gang på ski til en øy! Vi hadde tenkt å pynte et tre med lysene, men furuene var større enn vi husket. Vi henger de derfor litt rundt omkring. Vinden tar mer nede ved vannet, og flere av lyktene slukner og må stadig tennes på igjen. Vi skal jobbe mer med patenter for utendørslys. Kanskje må de ha lokk med hull.

Lys i trær

Lys i trær

Lysene lager en fantastisk fin stemning mens himmelen blir mørkere, halvmånen lysere og stjernene kommer fram. Vi drikker gløgg og kakao og spiser mandel-i-grøtgave. Inspirert av Vill Glede prøver vi å skrive med lys i luften. Det er kjempeartig, og vi får til mange fine bilder. Vi avslutter ettermiddagen med å sende en varmluftballong til himmels.

God Jul

God Jul

Månen lager diamanter i snøen på veien hjem. Det har vært en fantastisk kveld som vi håper kan bli en tradisjon i vår måte å feire julen.

En riktig god jul ønsker vi dere!

Det er dejlig å være Turting i Danmark

I sommer hadde vi veldig lyst til å dra på sykkeltur til Danmark. Vi voksne kunne få med bagasjen i to sykkelvogner og de små kunne sykle selv. Det store spørsmålet var da, hvor langt kan en 6 åring sykle selv? Vi satte derfor i gang med en testtur en planleggingsdag på forsommeren, og så at 14 km og retur med lunsj og isstopp i midten fungerte fint. For ekstra motivasjon fikk alle nye speedometere slik at vi kunne se hvor mange kilometer vi hadde syklet og hvor mange som var igjen. Det fungerer helt topp…kanskje litt skummelt at enkelte ser mer ned enn opp, men det ordnet seg med et myndig – SE FRAMOVER!!! ved behov.

Å sykle i Danmark er så enkelt at det nesten ikke finnes noen grunner til å la være. Vi valgte å ta turen Larvik-Hirtshals-Skagen-Hirtshals-Larvik, for da kunne vi sykle fra hytta til ferga og hjem igjen uten å laste om hengerne. «Miljøselskapet» ColorLine tar selvfølgelig mer betalt for 4 med sykkel enn med bil, for de anser vel (riktig nok) vår pakkevne for tax-free varer som lavere enn de med bil, men er man fleksibel er det billigere å reise midt i uka enn mot helg, og som syklist kommer man om bord først, og kan sikre seg sitteplass under turen.

Skilting på sykkelvei

Skilting på sykkelvei

Ut av båten er det umiddelbart skiltet sykkelvei, men det hadde vært lurt å stoppe ved turistinfoen for å ha med kart, for vi klarte å miste sykkelveien et strekke hvor det var en sving, og endte opp et par kilometer på en vei uten sykkelbane. I Danmark kan man løse dette ved at barna sykler mot kanten og de voksne ut mot veien, og bilene kjører forbi med god avstand og forståelse for at dette er den eneste måten det kan løses på. En lignende situasjon i Norge ville resultert i tuting, gestikulering, rusing av motor, og forbikjøring farlig nært. Det er helt utrolig hvordan Skagerak skiller to fullstendig forskjellige kulturer når det kommer til sykling.

Sykkelvei

Sykkelvei

Generelt var sykkelveiene enten små, lite traffikerte sideveier, egne sykkelveier eller skogsveier, og alle var godt merket. Det var enkelt for de små å sykle for «man blir jo ikke sliten når det er så flatt». 8 åringen på 24 tommer sykkel hadde dagsetapper på 2-3-4 mil, 6 åringen på 20 tommer ble ofte dyttet litt av far for at vi skulle holde et litt høyere tempo, og det synes hun var fint.

Transporthjelp

Transporthjelp

Etter bare to timer sykling i nydelig vær, med skog som luktet godt på begge sider, var vi alle enige om at hit skal vi tilbake!  Noen høydepunkter på turen var:

Elefant på stranden (!) og nyyyyyydelige hvite sandstrender så langt øyet rekker

Elefant

Elefant

Friluftsmuseum i Skagen hvor man kan lære om og leke gamledager med utkledning og aktiviteter en hel dag hvis det er stygt vær.

Gamle arbeidsoppgaver

Gamle arbeidsoppgaver

Bolcher (drops) som lages rett foran øynene våre i et tørt og varmt hus, med smakebiter og engasjement – og som ble vår faste pauseinnslag hver 5-10. kilometer på veien hjem

Bolcherpause

Bolcherpause

Grenen, Danmarks nordligste punkt med nydelig steinstrand og hvit sand ut til der Kattegat møter Skagerak

Pigerne på Grenen

Pigerne på Grenen

Mange utrolig flotte campingplasser med flotte lekemuligheter for barn, og enkelte med organiserte aktiviteter som pannekakesteking på bål.

Pannekakesteking

Pannekakesteking

På tur til Surtninssue med sutrehuer og sutrejakke

Midt i september var vi på Fjellfilmfestivalen på Gjendesheim. Siden det har blitt en trend i familien å komme seg på 2000 meters topper kunne jo ikke mor være dårligere enn eldstemann når sjansen byr seg. Vi fant en tur i programmet som gikk til en 2000 meter topp, Surtningssue på 2368 meter. Vi begynte å ane ugler i mosen da det var oppmøte på kaia klokka halv åtte, om at her var det kanskje en lang tur på ferde, og joda, turen til Surtninssue er estimert til 11-13 timer.

Ombord på Gjendine

Nesten helt våkne og litt spente satte vi oss til rette på Gjendine over Gjende mot Memurubu. Det var fler enn oss som lurte litt på hva vi hadde begitt oss ut på.

Vel framme på Memurubu var det samling og presentasjon av gruppa inkludert: «jeg er kajakkpadler og har allerede døpt turen Sutrehue»… for hva gjør egentlig en turpadler på bratte fjell? Heldigvis viser det seg at hvis du bor på en ås og sykler ned og opp på vei til og fra jobb blir det litt grunnlag ‘lell.

Samling av gruppa

Etter en kort presentasjon av deltagere og turledere bar det oppover lia. Vi skjønte at det kom til å bli langt når vi så på kartet at det var nesten 1400 høydemeter å gå, men med den utsikten det er i den norske fjellheimen går det nesten av seg selv.

Utsikt mot Gjende og Knutshø i bakgrunnen

Etter ei stund kom vi opp i snøen og vinden vi hadde kjent nede ved Gjendesheim kom tilbake, så vi var fornøyde da vi fant en plass å spise litt mat som var i le. Der kunne en av turlederne fortelle at han hadde ei ekstra dunjakke hvis noen ble kalde, den fikk fort tilnavnet sutrejakka. Jo nærmere toppen vi kom jo mer blåste det, og kandidatene til sutrejakka ble flere. Endelig på toppen var det bare å få tatt de obligatoriske toppbildene og snu for å komme seg ned igjen.

Vindfullt på toppen – neste gang – HUSK BRILLER!!!

Til flere andre – HUSK BRILLER!

Etter at vi hadde snudd og kommet oss ned i le begynte ei av deltagerne og snakke om at hun var litt kald, og med ordet sutring kom jakka raskt ut av sekken.

Gul sutrejakke

Det komiske var at det var den blideste jenta som endte opp med jakka. Etter at vi kom oss ned i le og hadde kontroll på tida til båten var det tid for dagens siste rast, der turlederne overrasket med Fyrstekake med advarsel: for å unngå skuffelse så spis kjøpt fyrstekake KUN på tur.

Kakefest i fjellheimen

Midt i all kosen var det noen som begynte å sutre om ett eller annet og ble tilbudt jakka… som satte en effektiv stopper for det! Det viser seg at potensielt vonde knær synes det er best med raske, lette steg, og det ble spredning i gruppa. Turpadleren klarte seg forbausende bra til den siste nedoverbakken. Da tok småjoggingen ned fjellet overhånd på lårmusklene.  Enkelte kom på at de serverte øl på Memurubu, og andre begynte å kjenne på kroppen at det hadde vært en lang dag i fjellet. Enkelte kom også på at de huska fra gamle tider at topptur egentlig er best på ski, for da trenger vi ikke å gå ned igjen også.

Helt baki der var vi

Endelig tilbake på Gjendesheim bar det rett i matsalen og en velfortjent middag før det ble foredrag og filmer til seine kvelden. Vi hadde håpet å få med oss foredrag av Sigrid Henjum om turmat, men det rakk vi ikke. Det vi rakk, var å treffe på de som har inspirert oss til å lage denne bloggen, nemlig Mikkel og Becky fra Villglede.no. Enda hyggeligere var det jo da at Mikkel vant amatørfilmkonkurransen med filmen fra Gautefall som gjorde at vi oppdaget Villglede på nett.

(Søndag var vond, mandag var værre…. det var genuint bekymrede miner blandt kollegaer som lurte på om det var en alvorlig ryggskade på gang med det bevegelsesmønsteret som ble benyttet. Lurer på om vi skal begynne å legge inn litt flere gåturer i repertoaret vårt)

Barne-tv inspirerte turmål

Det er ikke til å stikke unner en stol at selv om imaget sier noe annet ser vi (for) MYE på TV. Å se på TV kan også føre til at vi oppdager nye turmål:

Farmor så et program om Rendølssetra i Innerdalen på TV, og etter det har vi vært på Renndølssetra hvert år i 5 år. Vi så på Oda fra fjellgården og vi har vært på Kårvatn på tur flere ganger. Ekstra bonus der er jo selvfølgelig butikken til Gudmund på låven. Etter å ha sett på Blånissene fra Blåfjell har vi vært på og i nærheten av «Blåfjell» (Innerdalstårnet) flere ganger i forbindelse med besøkene i Innerdalen.

Rast med kurs for Innerdalstårnet

For ett par helger siden var vi skjønt enige om at i helga, da skulle vi endelig komme oss oppover til Flatanger. Siste sjekk av mulighet for å campe i en hage på fredag kveld resulterte i informasjon om at Flatanger hadde stengt bru den helga, så da måtte vi finne ett nytt mål. Da var det bare å finne fram kart og lete lang kysten. Så kom vi plutselig på ett nytt barnetv program, Tuva fra Tarva, Tarva dit drar vi!!

Etter en hurtigpakking av bil der vi fikk med oss nesten alt det nødvendigste dura vi avgårde til ferjeleiet, og venta 5 minutter på ferja, det må jo kalles flaks. Vi hadde jo som vanlig sjekka opp satelittbilder for å finne en leirplass i nærheten av ferjekaia på Dypfest. Det som så ut som en fin leirplass på bilder var også en fin plass å være hest i innhegning, så da var det å finne en ny plass i mørket. Det var jo ikke så lett når det viste seg at hver eneste  flate plass var tatt til dyrka mark.

Til slutt etter litt kjøring fant vi en sideveg der det så lovende ut for å finne en plass å sette opp teltet. Men også her var det dyrka mark helt fram til vi plutselig stod parkert i gården til noen som lurte på hva i allverden vi gjorde der i mørket med kajakker på bilen. Etter litt diskusjon fikk vi lov til å sette opp teltet på et hjørne av et jorde istedet for å overnatte inne i huset deres. De hadde også laget til en gapahuk nede ved vannet som var kjempefin å både spise kveldsmat og frokost i.

Kveldsmat i gapahuken

På lørdag kom vi avgårde til ferjekaia litt tidlig for vi hadde fått med oss at det ikke gikk bilferje ut til Tarva, så vi måtte få med oss alt pikkpakket og kajakkene for hånd ombord i båten. I det vi lasta og bar på utstyr begynte de små å hviske og tiske om at han der ligner John Olav fra barne-tv. Og jovisst var det ham.

Båttur med lokalbefolkningen

Vi fikk omsider baska alt pikkpakket ombord på båten som tok rak kurs mot Tarva. Underveis fikk vi godt med lokalhistorie og forslag til leirplasser. I det vi kom i land med båten oppdaga vi at de hadde Taxi på Tarva også.

Tarva Taxi

Etter en kjapp matbit og pakking av kajakker padla vi ivei. Vi hadde også med vår egen lokale vindmølle.

Lokal Vindmølle

Erfarne Ørnebæsjhaugspottere som vi har blitt fant vi en del av disse også i området. Vi så også Ørn både sittende og flyvende, de er det ganske mye vanskeligere å få tatt gode bilder av.

Ørnebæsjhaug

Vi fant en fin leirplass med ei stor fin slette som var perfekt til å fly drage på. At det i tillegg var perfekt stabil dragevind gjorde det hele enda morsommere.

Drageflygerne

Mat er jo alltid viktig på tur. Denne gangen hadde vi med oss ferdiglaget blomkålssuppe som vi varma opp og hadde stekt Choritzopølse og Ritz-kjeks i. Det ble veldig enkelt og godt.

Suppemiddag

Og siden vi har oppdaget at det går an å fyre bål og lage mat uten at det lukter bål av alt vi har på oss måtte vi jo tenne bål og lage dessert igjen.

Bålkos

Bananer på bål

Tarvas innbyggere benytter hver kvadrat til beite og produksjon, og øya er mye større enn vi hadde trodd. Sykkel kan være et like godt transportmiddel som kajakk. Vi har reist rundt omkring langs norskekysten, og blir alltid tatt godt i mot, men en så hyggelig velkomst og ønske om retur som blandt de på Tarva har vi aldri opplevd, og nytt besøk blir det helt sikkert.

Kyr på Tarva

Havpadling på ordentlig!

Plutselig en helg fikk vi mulighet til å dra på tur uten barn. Hvor skal man dra? Høye fjell? Langt og tungt? Neida, padleren trakk det lengste strået, og vi fant ut at vi skulle se oss om i nytt farvann: Smøla. Værmeldinga var ikke den beste, men vi fant ut at vi skulle dra uansett.

Fredag ettermiddag kjørte vi ut til Smøla og parkerte ved Dyrnes. Til en gangs forandring skulle vi padle glassfiberkajakkene og ikke doblingene. Vi som er vant til å ha allverdens lastekapasitet i doblingene kunne nok fått noen utfordringer med lastinga, men det gikk bra. Det var ikke fritt for at vi også var litt nervøse for stabiliteten. I doblingene kan vi lett stå oppreist å padle og gå att og fram på dekk, mens Sibiren har vært oppned ufrivillig ved flere anledninger.

Sikkerhetsutstyr må være med

Det var godt med vind, så vi padla ganske fort ut til ei øy som het Monsøya der vi etter litt leting fant noe som kunne kalles en leirplass. Vi er blitt utrolig bortskjemt med alle de fine leirplassene ved strendene på Helgelandskysten, og noe slikt har vi ikke i nærheten av  rundt om i Trøndelag. Teltplassen vi fant kommer nok ikke ikke høyt på lista over gode teltplasser.

Smilet gjenspeiler ikke søvnkvaliteten på en så humpete og skrå leirplass

Som vanlig når vi er på tur er det viktig med mat. Den første kvelden var det dog Real turmat som sto på programmet. Vannet til denne kokte vi i Kelly kettlen. Denne gangen fant vi ut at vi skulle prøve å fyre den med det vi fant rundt omkring. Vi samla sammen så mye tørr lyng som vi trodde skulle være nødvendig og fyrte opp.

Vi fyrer opp med tørr lyng

Lyngen brant godt den så vannet kokte etter forbausende kort tid. Det er store muligheter til å gå inn i Indianerrollen og perfeksjonere bruk av røyksignaler samtidig.

På lørdag morgen målte vi 14 m/s i snitt og 18 m/s i kastene på toppen av den lille øya, men fant ut at Veiholmen fremdeles var ett fint mål for dagen. Med kart, kompass og GPS ville det gå helt fint å navigere ut dit. I tillegg ville vi blåse på moloen dersom det skulle skje en velt og vi ikke kom oss opp igjen. Etter å ha pakka sammen leiren på rekordtid var vi klare for å legge ivei utover.

Oppe på kanten der var leirplassen

Det blåste såpass at vi brukte kun en drøy time på å padle ut til Veiholmen.

Etter at vi hadde kommet oss gjennom moloen og inn i smulere farvann dukka bebyggelsen på Veiholmen opp.

Snart på land

Vi hadde hørt mye om Veiholmen på forhånd, og det meste stemte godt. Plutselig, midt i havet på en liten øy er det kjempemange hus som står tett i tett. Vi fant oss ei flytebrygge og fikk løfta kajakkene på land. Der gikk vi oss en tur og fant ut at nesten alle husene hadde navn. Noen fant navnene mer treffende enn andre.

Treffende?

En kaffebar fant vi også der ute, og plutselig var det noen som sa hei er dere her? Da var det kjentfolk inne på kaffebaren. Vel ute av kaffebaren var det plutselig hei er dere her enda en gang. Da traff vi kjente som tilfeldigvis bodde i huset der brygga vi hadde kommet oss på land hørte til. De kunne fortelle at de hadde 16 senger helt alene, så hvis vi ikke absolutt måtte bo i telt ei natt til var det nok mulig å ta losji der for natta. Været og erfaringer med teltplasser i nærheten gjorde det til ett lett valg å takke ja til.

Siden planen var å lage middag ute på Cobben valgte vi å lage middag på verandaen. Menyen var dadler i bacon og diverse grønnsaker. Vi hadde opprinnelig tenkt å fiske på turen innover, men i såpass vind og bølger var det ikke akkurat matauk vi hadde i tankene.

Dadler med bacon på Cobb

mmmmmmmmm

Siden vi nesten alltid stoler på yr.no stilte vi vekkeklokka og la oss til å sove i de gode sengene. Etter en kjapp frokost og pakking av kajakker var vi igjen på vei, nok en gang med det været yr hadde meldt. Vindstille denne gangen.

Uten vinden i ryggen tok det dobbelt så lang tid å padle tilbake til Dyrnes og bilen, men det har da ingenting å si så lenge været er fint og utsikten er så flott!!

Vakkert