God jul og godt nytt år fra Turtingnissene

God jul og godt nytt år 2013

I år som i fjor blir det elektronisk julekort fra Turtingnissene. Som dere ser på bloggen har det vært lite aktivitet i høst. Vi har ikke vært på så mange turer, og Mor er student i år, så da er det andre skriveoppgaver som tar opp tiden. Heldigvis er julen et godt tidspunkt til å se tilbake på det som har skjedd i løpet av året. I går startet vi vintertursesongen på solsnu. Vi ønsker å markere denne dagen som harmonerer mest med vårt livvsyn. Stedet ble skileiken, hvor det var overraskende 5 cm nysnø og supre forhold. Vi tente bål og hadde med lykter, og våre helt nye ostesmørbrødstekere.

Solsnu

Solsnu

Disse nye turdingsene var ikke bare gode til å lage smørbrød med….

Toast

Toast

… men fungerte også som svelestekere, vi som har ønsket oss pannekakepanner til bål helt siden vi var i Danmark. O lykke!

Svele

Svele

I påsken dro vi til Veggli, og hadde det fineste været man kunne ønske seg og mil etter mil med supre skispor. Det var fantastisk fint. Gruff fikk påskeharedrakt og måtte vise seg fram i løypa.

Påskegruff

Påskegruff

I år har vi fått til 3-4 helger på slalåm, noe som har gjort ferdighetene langt bedre for 75% av famiien. Elin og Ane liker fremdeles de blå bakkene, mens Eskil vil helst kjøre i de røde. Godt han har en far som kan svinge på skia uten å bruke rompa som ror.

Kvikklunsjsstopp

Kvikklunsjsstopp

Ane har lenge ønsket seg snorkelutstyr, og bor man i Norge fryser man jo i hjel når man snorkler. De små fikk derfor fridykkerdrakter i spleisebursdagsgave. Vi har fått noen turer rundt Trondheim, men der er det ofte dårlig sikt. På hytta har vi også noen turer, men de fineste var nordpå hvor det var som å dykke i et akvarium. Klart vann og hvit sand på bunn. Elin har hatt lyst til å dykke etter kamskjell hele sitt voksne liv, og i år gikk drømmen i oppfyllelse!

Nyslåtte fridykkere klare for å oppdage en helt ny verden

Nyslåtte fridykkere klare for å oppdage en helt ny verden

Kanskjelldykkeren

Kanskjelldykkeren

Så fint er det i Nord-Norge❤ – og så mye bagasje har vi med oss på en ukes tur på en øy! Med på lasset var et fullt lass dykkerutstyr….jepp…viktig å velge utstyrstunge aktiviteter!

Paradiset

Paradiset

Stabile kajakker gjør at havbunnen kan observeres fra dekk

Stabile kajakker gjør at havbunnen kan observeres fra dekk

Junkshow

Junkshow

I 2013 er året Pål ble triatlet. Jepp. Etter å ha fått deltagelse og support i 40 års gave måtte han begynne å trene, og klarte å slå til med stort konkurranseinstinkt da han fikk på seg nummer. Han stilte i pingleklassen (700 m svøm, 34 km sykkel, 7,5 km løp) og kom inn som nr 2 !  (De flinke stilte i den lengste klassen). Dette har gitt blod på tann og hele familien blir nok å se på Aurlandsdalen extreme triatlon til sommeren. 1900 m svøm, 100 km sykkel og 21 km løping – hvor de to siste etappene går mest oppover. Vi skal begynne å tørrtrene i gata med å henge ut av vinduet av bilen med flaske og energibars. Sånn er det å bli 40!

Triatleten ved første konkurranse

Triatleten ved første konkurranse

Vi ønsker dere alle et riktig godt nytt turår og håper at alle små og store får oppleve utfordringer, mestring og glede.

Ekspedisjon Blåfjell.

Etter å ha snakket om hvordan vi skulle få med oss en eller flere av de små opp på Blåfjell (Innerdalstårnet), fant vi i vår ut at det var flere kjente som hadde syslet med samme tanken. Gamle kjente fra Lillehammer har også ferieplaner med pappa og barn, siden de også må vente på mammas ferie, så i år bød endelig muligheten for toppstøt seg.

Første syn av tårnet denne gangen

Første syn av tårnet denne gangen

Etter at farmor så et program på tv om Renndølsetra i Innerdalen har de to små vår vært på besøk på setra nesten hvert år de siste 6 årene. Dog i ymse konstellasjoner, farmor-pappa-onkel, farmor-mamma-pappa, farmor uten mamma og pappa. I år var farmor der alene, så da ble det bare pappa, men Lillehammerbærtene var  ingen dårlig erstatning.

Etter å ha sjekket Yr.no som vanlig fant vi endelig et værvarsel som tilsa at det skulle være mulig å få med seg 5 barn på toppen av tårnet. Siden en familie kom fra nordvestfra og en familie sørøstfra fant vi ut at det enkleste var å møtes på Renndølsetra. Siden dette var muligheten for besøk på setra tok vi likså godt ei overnatting mens vi ventet på reisefølget.

De første stigningene

De første stigningene

Vegen innover dalen virker heldigvis kortere for hver gang i takt med at beina blir lengre. Det hjelper også godt på motivasjonen at en vet hva belønninga for å komme fram er. Vaflene på Renndølssetra er viden kjent, og med egenprodusert rømme og solbærsyltetøy blir veien fram lett å motivere seg for.

Store vaffelhjerter med rømme og syltetøy

Store vaffelhjerter med rømme og syltetøy

Reisefølget vårt hadde overnatta i Sunndalen og hadde også hørt om vaflene, så de var kjapt oppe  på setra. Etter nok en runde med vafler var vi klare for den første delen av ekspedisjonen vår. Vi hadde valgt å dele opp turen slik at vi gikk opp til Storvatnet i Giklingdalen og satte opp telt der for å spre høydemeterne utover flere dager.

Tunge bører i mars

Tunge bører

Turen innover den fantastiske Innerdalen starter flatt og fint, men etterhvert blir det ganske så bratt oppover lia mot platået der vi hadde planlagt å sette opp teltene. Våre små har tatt turen opp tidligere så de var kjente. Pappaene hadde også tatt turen tidligere, dog med en brattere variant av oppstigninga til tårnet. Etter at de første stigningene var unnagjort åpenbarte ett fantstisk skue seg.

Der oppe!!!

Der oppe!!!

Innerdalen er kjent for at det ofte ligger tåke rundt fjellet, men at den letter utover dagen. Etter at vi hadde slått opp leiren vår hørte vi plustelig stemmer fra fjellet!! Var det blånissene som hadde våknet tro? Kikkertene ble tatt frem og fjellet ble nøye studert, men vi så ingenting oppe i skyene som kom og gikk, så det var nok nissene som ønsket oss velkommen. Dagen for toppstøtet var den klareste dagen på lenge så alt lå til rette for en flott tur. Siden det er ganske høyt og bratt hadde vi bestemt at vi skulle ha med oss klatreutstyr slik at vi kunne sikre oss oppe mot toppen. Det er mulig å gå opp uten å bruke klatreutstyr, men med 5 barn på tur mener vi at det sikreste er å ta i bruk tauet. Det gjør at vi har litt større marginer dersom noe skulle skli, og også en ekstra sikkerhet for de som kanskje syntes det var litt skummelt.

Klatrere i fjellet

Klatrere i fjellet

Etter masse klyving, fruktkarameller, sjokolade og mat kom vi endelig på toppen, til en fantastisk utsikt over Trollheimen. Siden været var så fint hadde vi god tid til å nyte både utsikten og selskapet fra de andre som hadde tatt turen opp sammen med oss.

Klare for retur

Klare for retur

På turen ned igjen var vi også glade for at vi hadde teltene som mål og ikke parkeringsplassen. Å gå nedover i fjellet er nesten like tungt som å gå oppover.

Nedtur?

Nedtur? Åneida.

Vel nede ved teltene igjen viste det seg at det var mye futt igjen i de små beina så de løp rundt og koste seg, badet i det kalde vannet gjorde de også. Pappaene synes de hadde hatt en bra tur, så de koste seg godt med kaffekoppen og kikket tilbake på dagens mål. Tid til litt mimring ble det også, husker du da vi var der oppe sist? Der var det……..

 

 

Undervannstur

Vi har hatt de flotteste padleturer nordpå. Sittet i kajakken og kikket ned i det klare vannet. Nå er vi klare for å sitte på bunn og kikke opp: vi har blitt fridykkere.

Nyslåtte fridykkere klare for å oppdage en helt ny verden

Nyslåtte fridykkere klare for å oppdage en helt ny verden

Mor har ønsket å bli fridykker i en rekke år uten helt å få kommet i gang. Tilfeldighetene ledet til Pingvin sporsdykkerklubb, et første dykk, og vips var jeg hekta. Drakta var litt kald, og på jakt etter mer utstyr på Frivannsliv fant vi filmer fra en dykkefamilie på vestlandet. Her viser de både skifting og fantastiske bilder av en liten mygg i våtdrakt som dyttes ned at sin store sterke far. Det går med andre ord an at barn er med på dette. Spesielt hun minste har ønsket seg snorkel i mange år, men skal man ha snorkel i Norge, må man også ha drakt. Når bursdagene til de små nærmet seg, spleiset vi med besteforeldre på dykkepakke fra Frivannsliv, og de små ble selvsagt henrykt!

Hittil har vi to familiedykk i dårlig sikt, men er fornøyd med at vi får det til, at vi ikke fryser og at vi blir flinkere og flinkere til å ta drakten på og av. Nå går dagene med til å drømme om krystallklart vann og hvit bunn…. Vi gleder oss til padling og dykking i sommerferien!!

Bøye med dykkeflagg er en del av pakka

Bøye med dykkeflagg er en del av pakka

Plantehelgsovernattingstur

Fant igjen denne i utkastmappa, og siden jula varer helt til påske, hvor lenge varer da påska?

Etter å ha sjekket favorittappen Yr.no i flere dager bestemte vi at ja i helga skal vi sove i telt igjen. Etter å ha fundert litt på hvor vi ville dra på tur endte vi opp med Leinstrandmarka denne helga også, den seiler opp som ett favorittsted i nærområdet.

Flotte løyper ved Vellikvatnet

Flotte løyper ved Vellikvatnet

Nå når endelig hele familien har ski som glir blir det også mye morsommere å gå på skitur.

Leirpreparering

Leirpreparering

Skal det bli bra å ligge i telt på snø må leirplassen prepareres godt. Da er det greit at vi er flere til å dele på den oppgaven.

Vedsanking

Vedsanking

Leinstrandmarka (7 of 10)

Vedsanking

Skal det bli bålfyring må det sankes ved, og med den nye tursaga var ikke det noe problem.

Er det rein eller ved tro?

Er det rein eller ved tro?

Mat er jo som alltid viktig når vi er på tur, nå har hele familien fått spisevotter som er ekstremt praktiske til å holde i kalde mattermoser.

Nå har alle thermosvott

Nå har alle termosvott

Svalbardteltet i måneskin

Svalbardteltet i måneskin

Teltlivet er akkurat like fint både i måneskinn og solskinn.

Teltpakking

Teltpakking

Har vi sanket ved så må vi jo få brukt bålet til noe formuftig også. Grilling av pølser er en fin aktivitet. Kjekt da at vi har spikkekniver som er finfine til å lage pølsepinner med.

Bålkos

Bålkos

Middagsskitur

Allerede i oktober hadde vi ski på beina. Men så forsvant snøen, og nå har vi venta i hele år på å få tilbake skiføret. Tidlig i denne uka startet det endelig å snø slik at forvetningene om strålende skiføre økte i takt med snømengdene.

Første forsøk med snøbrett

Første forsøk med snøbrett

Og så var det middagsthermosene da, som trenger en ny runde med ros. I det siste har de fått en ny rennesanse etter at det kom dalene tovede votter hvor thermosen passer nedi. Vi har tidligere servert mye grøt i disse, men pasta er vel så bra og holder varmen perfekt. Åpne lokket, spis maten og sett på lokket når du er mett. Ikke noe grisete tallerkner å ta med hjem. Som alltid glemte vi noe – denne gangen sleiva til å spise ut av den store thermosen. Men speiderman’en min lar seg jo ikke stoppe av at kjerringa ikke tar med spisebestikk. Det kan spises både med grillpinne og andre pinner.

Bålbrennere som vi har blitt var det tid for å fyre bål. Samtidig som bålet ble tent og det godgjorde seg ble området rundt grundig rekognosert i skumringa, slik at vi ble klare til det ble skikkelig mørkt.

Kveldstur på ski med middag

Middag i grillhytta

Den geniale middagsthermospastaen ble etterfult av vår nye standarddessert, stekt Banan fylt med sjokolade, denne gangen var det også Marshmallows i tillegg.

Etter middagen var det igjen tid for skileik, kuleløyper får en ny dimensjon i mørket. For enkelte var det ikke nok å skru av hodelykta, de måtte også lukke igjen øynene. Det er nok for de aller mest interesserte, men du hvor «fett» det kan være gitt.

Felles konklusjon: koselig og artig og absolutt gjentagbart!

Solen har snudd!

Julelys

Julelys

For oss er julen en mulighet for å være sammen, dra på tur og feire at vi går mot lysere tider. Lenge har vi ønsket å markere dette med en lysfest ute. Små glass har unngått resirkulering, mistet etiketten og fått ståltråd til oppheng. Blikkbokser har blitt fylt med vann, frosset og hakket hull i med hammer og spiker. Julegrøten er kokt opp og pakket inn i ullteppe. Vi tar med Farmor og onkel og drar på tur.

Grøten finnes fram

Grøten finnes fram

Første stopp er Frøset Gård, som har flotte akebakker med grass under, slik at 10 cm nysnø kanskje er nok – og det er det. Vi bruker både bulken og akemattene og får stor fart ned den lille bakken.

Mandelen(e) finner plass i grøten og den er god og varm der nede i kjelen sin. Mange minusgrader og snø er topp når man kan spise grøt med votter. Tallerkner med håndtak er perfekt for barn som ikke helt får til balansekunsten ennå. Sukker og kanel blandes sammen på gamle krydderglass, og med en «spork» kan smøret tas med en ende og grøten spises med den andre.

Sukker/kanel og grøt

Sukker/kanel og grøt

Så går vi for første gang på ski til en øy! Vi hadde tenkt å pynte et tre med lysene, men furuene var større enn vi husket. Vi henger de derfor litt rundt omkring. Vinden tar mer nede ved vannet, og flere av lyktene slukner og må stadig tennes på igjen. Vi skal jobbe mer med patenter for utendørslys. Kanskje må de ha lokk med hull.

Lys i trær

Lys i trær

Lysene lager en fantastisk fin stemning mens himmelen blir mørkere, halvmånen lysere og stjernene kommer fram. Vi drikker gløgg og kakao og spiser mandel-i-grøtgave. Inspirert av Vill Glede prøver vi å skrive med lys i luften. Det er kjempeartig, og vi får til mange fine bilder. Vi avslutter ettermiddagen med å sende en varmluftballong til himmels.

God Jul

God Jul

Månen lager diamanter i snøen på veien hjem. Det har vært en fantastisk kveld som vi håper kan bli en tradisjon i vår måte å feire julen.

En riktig god jul ønsker vi dere!

Det er dejlig å være Turting i Danmark

I sommer hadde vi veldig lyst til å dra på sykkeltur til Danmark. Vi voksne kunne få med bagasjen i to sykkelvogner og de små kunne sykle selv. Det store spørsmålet var da, hvor langt kan en 6 åring sykle selv? Vi satte derfor i gang med en testtur en planleggingsdag på forsommeren, og så at 14 km og retur med lunsj og isstopp i midten fungerte fint. For ekstra motivasjon fikk alle nye speedometere slik at vi kunne se hvor mange kilometer vi hadde syklet og hvor mange som var igjen. Det fungerer helt topp…kanskje litt skummelt at enkelte ser mer ned enn opp, men det ordnet seg med et myndig – SE FRAMOVER!!! ved behov.

Å sykle i Danmark er så enkelt at det nesten ikke finnes noen grunner til å la være. Vi valgte å ta turen Larvik-Hirtshals-Skagen-Hirtshals-Larvik, for da kunne vi sykle fra hytta til ferga og hjem igjen uten å laste om hengerne. «Miljøselskapet» ColorLine tar selvfølgelig mer betalt for 4 med sykkel enn med bil, for de anser vel (riktig nok) vår pakkevne for tax-free varer som lavere enn de med bil, men er man fleksibel er det billigere å reise midt i uka enn mot helg, og som syklist kommer man om bord først, og kan sikre seg sitteplass under turen.

Skilting på sykkelvei

Skilting på sykkelvei

Ut av båten er det umiddelbart skiltet sykkelvei, men det hadde vært lurt å stoppe ved turistinfoen for å ha med kart, for vi klarte å miste sykkelveien et strekke hvor det var en sving, og endte opp et par kilometer på en vei uten sykkelbane. I Danmark kan man løse dette ved at barna sykler mot kanten og de voksne ut mot veien, og bilene kjører forbi med god avstand og forståelse for at dette er den eneste måten det kan løses på. En lignende situasjon i Norge ville resultert i tuting, gestikulering, rusing av motor, og forbikjøring farlig nært. Det er helt utrolig hvordan Skagerak skiller to fullstendig forskjellige kulturer når det kommer til sykling.

Sykkelvei

Sykkelvei

Generelt var sykkelveiene enten små, lite traffikerte sideveier, egne sykkelveier eller skogsveier, og alle var godt merket. Det var enkelt for de små å sykle for «man blir jo ikke sliten når det er så flatt». 8 åringen på 24 tommer sykkel hadde dagsetapper på 2-3-4 mil, 6 åringen på 20 tommer ble ofte dyttet litt av far for at vi skulle holde et litt høyere tempo, og det synes hun var fint.

Transporthjelp

Transporthjelp

Etter bare to timer sykling i nydelig vær, med skog som luktet godt på begge sider, var vi alle enige om at hit skal vi tilbake!  Noen høydepunkter på turen var:

Elefant på stranden (!) og nyyyyyydelige hvite sandstrender så langt øyet rekker

Elefant

Elefant

Friluftsmuseum i Skagen hvor man kan lære om og leke gamledager med utkledning og aktiviteter en hel dag hvis det er stygt vær.

Gamle arbeidsoppgaver

Gamle arbeidsoppgaver

Bolcher (drops) som lages rett foran øynene våre i et tørt og varmt hus, med smakebiter og engasjement – og som ble vår faste pauseinnslag hver 5-10. kilometer på veien hjem

Bolcherpause

Bolcherpause

Grenen, Danmarks nordligste punkt med nydelig steinstrand og hvit sand ut til der Kattegat møter Skagerak

Pigerne på Grenen

Pigerne på Grenen

Mange utrolig flotte campingplasser med flotte lekemuligheter for barn, og enkelte med organiserte aktiviteter som pannekakesteking på bål.

Pannekakesteking

Pannekakesteking